Fjerde Av Juli Kryssord For Voksne HistorierEn bil med totalvekt under 3500 kg skal til pålagt periodisk ettersyn i det fjerde. For overlast av en bobil under 3500. Med 2 voksne og. I nær tilknytning til dette nevnes som et fjerde moment at for eldre personer vil avkastningen målt i lønn. var det i 1995 under 30 pst av den voksne. Den 28. juli ble han stoppet i bil på. Hver fjerde nøttlending er en tur innom Gipø på sine eldre. Inne på kontoret satt jeg på en stol mens de voksne. Dette ble en av disse dagene som får meg til å tenke på engler. kommet i gang med dagens Rolf Hansen-kryssord. knapt nok den fjerde for den saks skyld. Kryssord / 15 spørsmål. Så mye som hvert fjerde barn i Norge får astma i løpet av. forbudet er en endring i Tobakkskadelovens § 25 fra 1. juli i. Det er godt at det finnes voksne folk som fremdeles kan leke. En av mine unge speidere leste juleevangeliet og en annen ungdom. For hjem og samfunn for voksne innvandrere. Innhold. Del 2. Her er en del av en kalender. Tredje kvartal er juli, august og september. Fjerde kvartal er. Vil ha hele bygda med på leken.
0 Comments
Sjelden har to eldre herrer skapte så. Men kjærlighet får unge voksne til å føle seg. og under hvilke betingelser en slik deltakelse er helsefremmende. Academia.edu is a platform for academics to share research papers. Tilvekst over alt nytt materiale ved HIG-biblioteket siste måned. Programmet «Helsefremmende skoler» viser. Familieterapi kan være effektivt både for ungdom og voksne. Flere av de tradisjonelle tiltakene for eldre. EVIDENSBASERING | Trond Skaftnesmo - Academia. Sorry, preview is currently unavailable. You can download the paper by clicking the button above. En Master of Arts kan brukes til å følge opp en Bachelor of Arts. Masterstudiet er ofte utformet for å gi studentene en inngående kunnskap om en arts-relaterte felt. Både i medisinen og psykologien er det i de siste årene vokst frem en ny forståelse av evidensbasert. programmer blir. og unge voksne. Ulvund, Stein Erik | Ui. TNordahl- Hansen, Anders; Kaale, Anett; Ulvund, Stein Erik. Inter- rater reliability of parent and preschool teacher ratings of language in children with autism. Research in Autism Spectrum Disorders 2. Volum 7 (1. 1). ISSN 1. Olafsen, Kåre Sten; Rønning, John Andreas; Handegård, Bjørn Helge; Ulvund, Stein Erik; Dahl, Lauritz Bredrup; Kaaresen, Per Ivar. Regulatory competence and social communication in term and preterm infants at 1. Results from a randomized controlled trial. Infant Behavior and Development 2. Volum 3. 5 (1). ISSN 0. Nordhov, Solveig Marianne; Rønning, John Andreas; Ulvund, Stein Erik; Dahl, Lauritz Bredrup; Kaaresen, Per Ivar. Early Intervention Improves Behavioral Outcomes for Preterm Infants: Randomized Controlled Trial. Pediatrics 2. 01. Volum 1. 29 (1). ISSN 0. E9 - E1. 6. s doi: 1. Olafsen, Kåre Sten; Torgersen, Anne Mari; Ulvund, Stein Erik. Temperament som bidrag i en skreddersydd spedbarns- og småbarnspraksis. Tidsskrift for Norsk Psykologforening 2. Volum 4. 8 (9). ISSN 0. Olafsen, Kåre Sten; Rønning, John Andreas; Ulvund, Stein Erik; Dahl, Lauritz Bredrup; Kaaresen, Per Ivar. Behavioural outcomes and perinatal development. Nova Acta Leopoldina 2. Volum 1. 12 (3. 82). ISSN 0. 36. 9- 5. Ulvund, Stein Erik. Født for tidlig - om foreldre som ressurs i oppfølging av barna. Gyldendal Akademisk 2. ISBN 9. 78- 8. 2- 0. Nordhov, Solveig Marianne; Kaaresen, Per Ivar; Rønning, John Andreas; Ulvund, Stein Erik; Dahl, Lauritz Bredrup. A randomized study of the impact of a sensitizing intervention on the child- rearing attitudes of parents of low birth weight preterm infants. Scandinavian Journal of Psychology 2. Volum 5. 1 (5). ISSN 0. Nordhov, Solveig Marianne; Rønning, John Andreas; Dahl, Lauritz Bredrup; Ulvund, Stein Erik; Tunby, Jorunn; Kaaresen, Per Ivar. Early Intervention Improves Cognitive Outcomes for Preterm Infants: Randomized Controlled Trial. Pediatrics 2. 01. Volum 1. 26 (5). ISSN 0. E1. 08. 8 - E1. 09. Olafsen, Kåre Sten; Kaaresen, Per Ivar; Handegard, BH; Handegård, Bjørn Helge; Ulvund, Stein Erik; Dahl, Lauritz Bredrup; Rønning, John Andreas; Ronning, JA. Maternal ratings of infant regulatory competence from 6 to 1. Influence of perceived stress, birth- weight, and intervention - A randomized controlled trial. Infant Behavior and Development 2. Volum 3. 1. ISSN 0. Kaaresen, Per Ivar; Ronning, JA; Rønning, John Andreas; Tunby, Jorunn; Nordhov, Solveig Marianne; Ulvund, Stein Erik; Dahl, Lauritz Bredrup. A randomized controlled trial of an early intervention program in low birth weight children: Outcome at 2 years. Early Human Development 2. Volum 8. 4. ISSN 0. Olafsen, Kåre Sten; Rønning, John Andreas; Dahl, Lauritz Bredrup; Ulvund, Stein Erik; Handegård, Bjørn Helge; Kaaresen, Per Ivar. Infant responsiveness and maternal confidence in the neonatal period. Scandinavian Journal of Psychology 2. Volum 4. 8 (6). ISSN 0. Kaaresen, Per Ivar; Rønning, John Andreas; Tunby, Jorunn; Fredriksen, Solveig Marianne Nordhov; Ulvund, Stein Erik; Dahl, Lauritz Bredrup. A randomized controlled trial of an early intervention program in low birth weight children: Outcome at 2 years. Early Human Development 2. ISSN 0. 37. 8- 3. Olafsen, Kåre Sten; Rønning, John Andreas; Kaaresen, Per Ivar; Ulvund, Stein Erik; Handegård, Bjørn Helge; Dahl, Lauritz Bredrup. Joint attention in term and preterm infants at 1. The significance of gender and intervention based on a randomized controlled trial. Infant Behavior and Development 2. Volum 2. 9. ISSN 0. Heimann, M; Strid, K; Smith, Lars; Tjus, T; Ulvund, Stein Erik; Meltzoff, AN. Exploring the relation between memory, gestural communication, and the emergence of language in infancy: A longitudinal study. Infant and Child Development 2. Volum 1. 5. ISSN 1. Kaaresen, Per Ivar; Rønning, John Andreas; Ulvund, Stein Erik; Dahl, Lauritz Bredrup. A randomized, controlled trial of the effectiveness of an early- intervention program in reducing parenting stress after preterm birth. Pediatrics 2. 00. Volum 1. 18. ISSN 0. Heimann, Mikael; Strid, Karin; Smith, Lars; Tjus, Thomas; Ulvund, Stein Erik; Meltzoff, Andrew N. Exploring the relation between memory, gestural communication, and the emergence of language in infancy: A longitudinal study. Infant and Child Development 2. Volum 1. 5 (3). ISSN 1. Smith, Lars; Ulvund, Stein Erik. The role of joint attention in later development among preterm children: Linkages between early and middle childhood. Social Development (Oxford) 2. Volum 1. 2 (2). ISSN 0. X. s 2. 22 - 2. 34. Smith, Lars; Fagan, Joseph F.; Ulvund, Stein Erik. The relation of recognition memory in infancy and parental socioeconomic status to later intellectual competence. Intelligence 2. 00. Volum 3. 0 (3). ISSN 0. S0. 16. 0- 2. 89. X. Smith, Lars; Ulvund, Stein Erik; Lindeman, Rolf. Prediksjon av IQ hos barn med fødselsvekt under 1. Tidsskrift for Den norske legeforening 2. Volum 1. 21 (1. 6). ISSN 0. 02. 9- 2. Ulvund, Stein Erik; Smith, Lars; Lindeman, Rolf. Psykologisk status ved 8- 9 års alder hos barn med fødselsvekt under 1. Tidsskrift for Den norske legeforening 2. Volum 1. 21 (3). ISSN 0. Rønning, John a.; Mørch, Willy- Tore; Ulvund, Stein Erik. Utfordringer i utvikling av evidensbasert klinisk praksis. Tidsskrift for Norsk Psykologforening 1. Volum 3. 5. ISSN 0. Ulvund, Stein Erik; Smith, Lars. The predictive validity of nonverbal communicative skills in infants with perinatal hazards. Infant Behavior and Development 1. Volum 1. 9 (4). ISSN 0. Smith, Lars; Ulvund, Stein Erik; Lindeman, Rolf. For tidlig fødte barn med dobbel risiko. Tidsskrift for Den norske legeforening 1. Volum 1. 14 (1. 7). ISSN 0. 02. 9- 2. Smith, Lars; Ulvund, Stein Erik; Lindeman, Rolf. Very low birth weight infants (< 1. Journal of Developmental and Behavioral Pediatrics 1. Volum 1. 5 (1). ISSN 0. X. s 7 - 1. 3. Ulvund, Stein Erik. Infant responses and the physical environment. Scandinavian Journal of Psychology 1. Volum 2. 5. ISSN 0. Ulvund, Stein Erik. Uzgiris- Hunt skalaen (IPDS): Teoretisk bakgrunn og anvendelse for vurdering av den kognitive utvikling hos funksjonshemmede småbarn. Nordisk tidsskrift for specialpedagogikk 1. Volum 6. 2. ISSN 0. Ulvund, Stein Erik. Predictive validity of assessments of early cognitive competence in light of some current issues in developmental psychology. Human Development 1. Volum 2. 7. ISSN 0. X. s 7. 6 - 8. 3. Ulvund, Stein Erik. The canonicality effect in search for the hidden object. Scandinavian Journal of Psychology 1. Volum 2. 4. ISSN 0. Ulvund, Stein Erik. Ealy experience and the development of cognitive competence. Some theoretical and methodological issues. Scandinavian Journal of Educational Research 1. Volum 2. 6. ISSN 0. Ulvund, Stein Erik. The psychological basis for the identification of physical environmental parameters in the development of early cognitive competence. Scandinavian Journal of Educational Research 1. Volum 2. 5. ISSN 0. Ulvund, Stein Erik. Noen karakteristiske trekk ved dagens småbarnspsykologi. Norsk pedagogisk tidsskrift 1. Volum 6. 5. ISSN 0. Ulvund, Stein Erik. Cognition and motivation in early infancy: an interactionistic approach. Human Development 1. Volum 2. 3. ISSN 0. X. s 1. 7 - 3. 2. Ulvund, Stein Erik. Forstå barnet ditt 2- 5. Cappelen Damm AS 2. ISBN 9. 78- 8. 2- 0. Ulvund, Stein Erik. Forstå barnet ditt 0- 2. Cappelen Damm AS 2. ISBN 9. 78- 8. 2- 0. Ulvund, Stein Erik. Forstå barnet ditt 0- 8. Cappelen Damm AS 2. ISBN 9. 78. 82. 02. Ulvund, Stein Erik. Forstå barnet ditt 1. Cappelen Damm AS 2. ISBN 9. 78- 8. 2- 0. Ulvund, Stein Erik. Forstå dit barn 0- 8. ISBN 9. 78- 8. 7- 5. Ulvund, Stein Erik. Forstå barnet ditt 8- 1. J. W. Cappelens Forlag AS 2. ISBN 9. 78- 8. 2- 0. Ulvund, Stein Erik. Forstå dit barn 5- 8 år. ISBN 9. 78- 8. 7- 5. Ulvund, Stein Erik. Forstå dit barn 2- 5 år. ISBN 9. 78- 8. 7- 5. Ulvund, Stein Erik. Forstå dit barn 0- 2 år. ISBN 9. 78- 8. 7- 5. Ulvund, Stein Erik. Bare spør Stein Erik Ulvund om barneoppdragelse. ISBN 9. 78- 8. 2- 7. Ulvund, Stein Erik. Forstå barnet ditt (5- 8). Cappelen Damm AS 2. ISBN 8. 2- 0. 2- 2. Ulvund, Stein Erik. Forstå barnet ditt (0- 2). Cappelen Damm AS 2. ISBN 8. 2- 0. 2- 2. Ulvund, Stein Erik. Forstå barnet ditt (2- 5 år). Cappelen Damm AS 2. ISBN 8. 2- 0. 2- 2. Ulvund, Stein Erik. Fra baby til smårolling- forstå barnet ditt. Cappelen Damm AS 2. ISBN 8. 2- 0. 2- 2. Smith, Lars; Ulvund, Stein Erik. Spedbarnsalderen. Revidert og utvidet utgave. Universitetsforlaget 1. ISBN 8. 2- 0. 0- 1. Ulvund, Stein Erik; Smith, Lars; Lindeman, Rolf; Ulvund, Annie; Baalsrud, E. S. Lettvektere. Om for tidlig fødte barn. Universitetsforlaget 1. ISBN 8. 2- 0. 0- 2. Smith, Lars; Ulvund, Stein Erik. Spedbarnsalderen. Universitetsforlaget 1. ISBN 8. 2- 0. 0- 0. Ulvund, Stein Erik. Cognitive development in infancy. ISBN 0- 3. 91- 0. Nordahl Hansen, Anders; Kaale, Anett; Ulvund, Stein Erik. Inter- rater reliability for the Mac. Arthur- Bates Communicative Development Inventory: Parent and preschool teacher ratings of children with childhood autism. International Meeting For Autism Research 2. Ulvund, Stein Erik. Hva gjør du når du ikke liker barnet ditt? Ulvund, Stein Erik. Morskjærlighet. 2. Ulvund, Stein Erik. Barn stresses av foreldrene. Ulvund, Stein Erik. Knallharde foreldrekrav. Ulvund, Stein Erik. Blir stresset av foreldrene. Ulvund, Stein Erik. Stresses av foreldrene. Ulvund, Stein Erik. Ber førsyteklasseforeldre slappe av. Ulvund, Stein Erik. Ber førsteklasseforeldre slappe av. Ulvund, Stein Erik. Ber førsteklasseforeldre slappe av. Ulvund, Stein Erik. Skrivebordet som forsvant. Ulvund, Stein Erik. Ber førsteklasseforeldre slappe av. Ulvund, Stein Erik. Til tjeneste. 2. 01. Ulvund, Stein Erik. Syv leksetips. 2. Ulvund, Stein Erik. Utfordringer i kontakt med besteforeldre. Ulvund, Stein Erik. Gruer seg til skolestart fordi de ikke har hatt ferie. Ulvund, Stein Erik. Ny studie om brus. Dette gjør barna hypre. Ulvund, Stein Erik. Er det greit med pakkekalendere til 7. Ulvund, Stein Erik; Eng, helene. Beskrivelse og vurdering av tiltaket: Circle of Security (COS) Virginia - Gruppemodell. Ungsinn. Tidsskrift for virksomme tiltak for barn og unge 2. ISSN 2. 46. 4- 2. PDF - Stortinget. Institutt for sykepleie og helsefremmende arbeid, Pilestredet, Fakultet for helsefag. Institutt for sykepleie og helsefremmende arbeid, Pilestredet, Fakultet for helsefag Kandidatnummer: 3. Eksamensnavn: SYBA 3. Dato: 1. 1. Mars Klasse: 3. B Kull: SYPLGR1. 3H Antall ord: 1. Photo by Leon Brocard/CC BY/Desaturated from original. Sammendrag: Introduksjon og hensikt Rapporter indikerer at over halvparten av alle innlagte pasienter opplever utilstrekkelig smertelindring i den akutte fasen. Rusavhengige som blir innlagt med smertetilstander er ekstra sårbare for slik underbehandling da disse ofte innehar tilstander som krever ukonvensjonell behandling. Andre utfordringer rusmisbrukere opplever i møtet med helsepersonell er stigmatisering, fordommer og opplevelsen av å ha lavest prioritet. Oppgavens problemstilling: Hindrer sykepleieres kunnskaper og holdninger adekvat smertelindring til opioidavhengige pasienter innlagt i spesialisthelsetjenesten? Metode: Oppgaven vil struktureres som en litteraturstudie hvor det inkluderes 8 forskningsartikler som vitenskapelig teoretisk forankring for å belyse problemstillingen. Resultat: Oppgaven indikerer at sykepleiere har mangler i kunnskapen om smertelindring til opioidavhengige pasienter. Videre viser det seg at sykepleiere har en tendens til å stigmatisere og forhåndsdømme rusmisbrukere. Dette kommer til syne i form av neglisjering av pasientens egenrapporterte smerteintensitet, mangelfull kartlegging av smerter og misbruk, samt det faktum at sykepleierne mener opioidavhengige pasienter manipulerer seg til større doser smertestillende som overstiger den smertelindrende effekten. Diskusjon: Bedrede kunnskaper og holdninger ovenfor opioidavhengige pasienter ser ut til å være forbundet med spesifikk utdanning relatert til bruk av opioider. Erfaringsbasert kunnskap ses ikke i sammenheng med økte kunnskaper og bedrede holdninger ovenfor opioidavhengige pasienter med smerteproblematikk. Det antydes at det er et økt behov for implementering av kunnskapsbasert praksis i klinikken, samt økt fokus på smertetilstander og rusavhengighet i grunnutdanningen til sykepleiere. Sykepleieres holdninger og kunnskaper ovenfor opioidavhengige pasienter med smertetilstander må ikke ses som den eneste grunnen uadekvat smertelindring. Man ser også viktigheten av å inkludere sosiale faktorer som årsaksforklaring, da jobbmiljø og annerkjennelse fra kollegaer ofte får høyere rang enn sykepleierens egne holdninger. Innholdsfortegnelse: 1. INNLEDNING HVEM ER PASIENTEN? BEGRUNNELSE FOR VALG AV PROBLEMSTILLING OPPGAVENS HENSIKT AVGRENSING OPPGAVENS OPPBYGNING METODE SØKEPROSESS FORSKNINGSBASERT LITTERATUR KILDEKRITIKK AV FORSKNINGSARTIKLER SØKEPROSESS ØVRIG LITTERATUR KILDEKRITIKK LITTERATUR BEGREPSPROBLEMATIKK SYKEPLEIETEORETISK PERSPEKTIV JOYCE TRAVELBEE TRAVELBEES DEFINISJON AV SYKEPLEIE MENNESKE- TIL- MENNESKE- FORHOLD KOMMUNIKASJON TEORI OPIOIDAVHENGIGHET SYKEPLEIERES HOLDNINGER SYKEPLEIERES KUNNSKAPER BARRIERER FOR ADEKVAT SMERTELINDRING DRØFTING RELASJON MELLOM SYKEPLEIER OG DEN OPIOIDAVHENGIGE SYKEPLEIERES KUNNSKAPER OG HOLDNINGER OVENFOR OPIOIDAVHENGIGE PASIENTPERSPEKTIVER PÅ SYKEPLEIERES HOLDNINGER OG KUNNSKAPER SYKEPLEIEPERSPEKTIVER PÅ HOLDNINGER OG KUNNSKAPER HOS PROFESJONEN KONKLUSJON LITTERATURLISTE VEDLEGG VEDLEGG 1: PRESENTASJON AV FORSKNINGSARTIKLER VEDLEGG 2: PICO- SKJEMA VEDLEGG 3: SØKEPROSESS.. INNLEDNING Da jeg var på akutten lå jeg å vred meg i smerter. Det var det verste jeg noensinne hadde opplevd, inntil sykepleieren kom å sa til meg: ikke ligg her å skap deg, du kan ikke ha vondt, du har fått mer morfin enn noen andre her. Smertene var ille, men det å ikke bli trodd det å bli behandlet som søppel var en verre opplevelse enn selve smerten (Samtale mellom sykepleiestudent og rusmisbruker innlagt på medisinsk avdeling, 2. Hvem er pasienten? Sitatet ovenfor er et utdrag av en samtale mellom en sykepleierstudent og en rusavhengig pasient innlagt i en somatisk sykehusavdeling. Samtalen vitner om at stigmatisering, forutinntatthet og manglende kunnskaper er noe rusmisbrukere opplever i møtet med sykepleiere og annet helsepersonell ved smerteproblematikk. Tall fra en norsk studie viser at ca. Skoglund & Biong, 2. Rusmiddelavhengighet er i seg selv en diagnose, men disponerer videre for nedsatt somatisk helse i form av for eksempel akutte skader, blodbårne infeksjoner og smertetilstander som krever kontakt med spesialisthelsetjenesten (Skoglund & Biong, 2. Det foreligger ingen nøyaktige tall om hvor mange injiserende rusmisbrukere det er i Norge i dag, men i følge norsk offentlig utredning 2. Mæland, 2. 01. 3). I tillegg til disse tallene var det i personer som mottok behandling via legemiddelassistert rehabilitering (LAR) i form av substitusjonsbehandling (Statens institutt for rusmiddelforskning, 2. Begrunnelse for valg av problemstilling. Problemstilling: Hindrer sykepleieres kunnskaper og holdninger adekvat smertelindring til opioidavhengige pasienter innlagt i spesialisthelsetjenesten? Utilstrekkelig smertebehandling er veldokumentert i flere undersøkelser, og studier indikerer at opptil 6. Paschkis & Potter, 2. En av årsaksforklaringene som Paschkis & Potter identifiserer ved utilstrekkelig smertelindring er kunnskapsmangler hos helsepersonell. Disse manglene omfatter både grunnkunnskaper om smertelindring, samt utilstrekkelige kliniske kunnskaper. I tillegg til manglende kunnskaper kan det ses avvikende atferd fra hva som blir formidlet som praksis og hva som faktisk utføres. Situasjoner der slik atferd oppstår er gjerne relatert til informasjon om smerter, kartlegging av smerte, behandling og vurdering (Berntzen, Danielsen & Almås, 2. Denne utilstrekkelige, eller uadekvate smertelindringen intensiverer seg når pasienten samtidig lider av opioidavhengighet. Smertelindring til opioidavhengige anses som en kompleks oppgave da den består av både nevropsykologiske, atferdsmessige og sosiale faktorer som er med på å gi smerter en annen karakteristikk enn hos opioidnaive pasienter (Li, Undall & Nåden, 2. Som nevnt innledningsvis er ca. Skoglund & Biong, 2. Av dette forstår man at dette er en pasientgruppe som sykepleiere ofte samhandler med. Underbehandling og stigmatisering av rusmisbrukere er kjente faktorer som kan føre til at pasienten skriver seg ut på eget ansvar, uten å ha blitt behandlet for kontaktårsaken (Morgan, 2. Dette kan føre til at de på nytt blir bragt tilbake til avdelingen med ytterligere somatiske skader og mer kompleks smerteproblematikk, da ubehandlede akutte smerter kan være en av årsakene til utviklingen av kroniske smerter. Videre kan ubehandlede smerter føre til blant annet atelektaser, trombolisme og nedsatt sårtilheling. Dessuten ser man også psykiske konsekvenser i form av angst, depresjon og mistillit til helsevesenet (Paschkis & Potter, 2. Av dette kan man se viktigheten av å inneha kunnskaper om pasientgruppen og hvordan man skal lindre deres akutte smerter på en adekvat måte slik at behandlingen for grunnlidelsen blir mest optimal. Oppgavens hensikt. Hensikten med oppgaven er å se hvorvidt sykepleieres kunnskaper og holdninger ovenfor opioidavhengige pasienter er med på å hindre adekvat smertelindring til denne pasientgruppen. Videre er det interessent å se hvor sykepleierne henter sin kunnskap fra, da det allerede er påvist at grunnutdanningen legger liten vekt smertelindring og at det i tillegg er manglende kliniske kunnskaper rundt farmakologi og administrering av opioider (Paschkis & Potter, 2. Avgrensing. Pasientgruppen i denne oppgaven vil omhandle opioidavhengige personer innlagt i spesialisthelsetjenesten som opplever lidelser som gir smerteproblematikk. Det er sykepleieres kunnskaper, holdninger og handlinger rundt smertelindring i den akutte fasen som vil være fokuset. Begrepsdefinisjonen av denne pasientgruppen kan oppleves som noe diffus og kan være med på å skape forvirring når man skal omtale pasientene som gruppe. Helsedirektoratet omtaler rusmiddelmisbruk som et samlebegrep på alle rusdiagnoser, som omfatter både avhengighet og misbruk. Videre skilles det heller ikke mellom legale og illegale rusmidler (Helsebiblioteket, 2. I denne oppgaven blir dermed begrepene rusavhengig, rusmisbruker og opioidavhengige brukt om hverandre og det refereres da både til personer som er avhengige av illegale opioider og om personer som mottar substitusjonsbehandling. Oppgavens oppbygning. Teksten vil først ta for seg bruk av litterær oppgave som metode - herunder kort presentasjon av aktuell forskning og litteratur, samt kildekritikk. Deretter vil det foreligge en presentasjon av Joyce Travelbees teori om opprettelsen av menneske- til- menneske- forholdet. I teoridelen vil det først gjøres rede for opioidavhengighet som fenomen, og videre vil aktuell forskning og litteratur presentere det teoretiske grunnlaget for sykepleieres kunnskaper og holdninger. Avslutningsvis i teoridelen vil ulike barrierer og utfordringer som opptrer hyppig bli presentert. Drøftingsdelen innledes med relasjonen mellom pasient og sykepleier i lys av Joyce Travelbees syn på menneske- til- menneske- forholdet. Deretter drøftes sykepleieres kunnskaper og holdninger ovenfor opioidavhengige pasienter, og til slutt vil synet på kunnskaper og holdninger presenteres både fra et sykepleieperspektiv og et pasientperspektiv. Oppgaven avsluttes med en konklusjon som har til hensikt å besvare problemstillingen. METODE Retningslinjene for denne oppgaven tilsier at den skal presenteres som en litteraturstudie. Denne metoden går ut på å beskrive å analysere utvalgte studier, og har til hensikt å skape et grunnlag og motivasjon for å gjøre en empirisk studie, eller å beskrive kunnskapsnivået om et visst fagfelt (Forsberg, & Wengström, 2. Med andre ord vil man ikke skape ny kunnskap, men man kan belyse nye sider ved kunnskapen ved å sette ulike perspektiver opp mot hverandre. Rød støt på huden hos barn Røde nupper på huden er ganske vanlig hos. Barn har vanligvis mer sensitiv hud enn voksne. ofte kalt stikkende varme.Komplikasjoner hos voksne; Infeksjon behandlinger; Forebygging. Til tross for det faktum at ørebetennelse hos barn forhindrer mer enn hos voksne, er det viktig for voksne å vite at det også kan forekomme i disse. Dette danner forbindelsen mellom det indre øret, og den nasale passasje og sikrer at fluid blir sluppet ut fra ørene, og har også den funksjon, som er trykket på innsiden av kroppen holdes lik trykket fra utsiden, men hvis det er væske eller slim akkumuleres i øretuben, kan det være en enkel betennelse. Det er mange tenkelige situasjoner som kan oppstå når en ørebetennelse hos voksne. I en vanlig forkjølelse, er det mulig at væske samler seg i øretrompeten. En voksen trenger ikke å være avgjørende pasient for å få en ørebetennelse. Ofte er betennelse forårsaket av slim som blåses inn i øretuben til nesen blåser, eller ved manglende evne til å fjerne fuktighet fra ørene etter dusjing. I ett av fire tilfeller hos barn, er ørebetennelse ikke forårsaket av en bakteriell infeksjon, men av et virus. Virus er også en vanlig årsak til ørebetennelse hos voksne. Virusinfeksjoner er generelt mye mer vanskelig å kontrollere. Selv infeksjoner iblant klare om å gå, må man ta hensyn til komplikasjoner. Dersom kontrolleres disse komplikasjonene, kan de løses lettere i et tidlig stadium. Typiske tegn er smerter, hævelse, varme og reduceret bevægelighed af. Den er anderledes end leddegigt hos voksne. stikkende ubehag eller smerter. Komplikasjoner knyttet til ørebetennelser kan omfatte følgende: fuktighet i øret, trykk på øret, og smerte. Grunnen til at det er trykk og smerte kan være, er at det er en svelling finner sted på grunn av tenningen og fuktighet er låst opp. Denne svelling ned enn i øret. En annen komplikasjon kan være en midlertidig døvhet. Lyden fra utsiden blir deretter stoppet ved svelling i øret, men ingen skade vil bli ført til det indre øret når infeksjonen er behandlet. Imidlertid, selv etter at trykket er redusert og infeksjonen er bekjempet, kan det være ansamlinger av væske vil finne sted i deler av øret. Enten en bakteriell eller viral infeksjon er en infeksjon kan bekjempes.
I en bakteriell infeksjon er antibiotika nødvendig. Heldigvis er disse infeksjoner er lett å behandle. Virusinfeksjoner, er imidlertid mer komplisert når det gjelder behandling, og noen ganger en myringotomy er nødvendig, er dette en mindre operasjon der et lite plastrør føres inn i øret. Dette fungerer som en renne for å redusere det trykk som er forårsaket av infeksjonen. Det gir også mulighet for drenering av fuktighet som fortsatt er i øret. Denne lille tube holder seg ikke permanent, det vil slå seg ned etter en stund. Forebygging av ørebetennelse hos voksne er enkel. Nesespray fjerner bakterier og pollen som kan forårsake betennelse. Selv allergiske stoffer kan fjernes på denne måten. Hovedelementet i nesespray er xylitol, som har naturlig bekjemper bakterier før de har mulighet til å forårsake betennelse i øret. Tyggegummi hvor xylitol er innarbeidet kan sikre at trykket forsvinner, og smerten avtar, mens xylitol som er utgitt i munnen og svelget sikrer at hindrer bakteriene å passere på vei til øret. Studier har vist at bruk av tyggegummi med xylitol reduserer risikoen for øreinfeksjoner. Kan det bli flydd med en øreinfeksjon? Dette er et veldig interessant tema. Masse styrke ønsket Eliza. Mark, Takk for din kommentar. Anja Avlegg et besøk til dine huisarts. Hvordan behandle trøske hos voksne. Trøske hos voksne er ofte beskrevet som en gjærinfeksjon i munnen, skyldes en opphopning av Candida albicans bakterier. Trøske kan påvirke noen, men er mest vanlig i barn. Folk som tar noen antibiotika, diabetikere eller personer med nedsatt immunforsvar, for eksempel personer med HIV, er også høy risiko for å få oral trost. Selv om det er mulig for trøske behandles hjemme, det kan være for alvorlige for hjem treatament og må behandles av lege. Symptomer på oral trost er en hvit tungen og hvite flekker på tungen som ligner ricotta. Ting du trenger. Tannbørste og tanntråd. Usøtet yoghurt. Acidophilus caplets. Muntlig antifungal medisiner. Trinn 1. Pusse tennene. Hvis du ikke allerede er praktiserende god munnhygiene, pusse tennene to ganger om dagen og tanntråd hver dag er nødvendig og kan kurere din trost. Pusse tennene i minst to minutter, to ganger om dagen. Trinn 2. Spise usøtet yoghurt. Enkel yogurt inneholder aktivt kulturer som gjenopprette en sunn p. H balanse og normal bakterievekst i munnen. Selv om yoghurt ikke kurere trøske hos voksne, det kan gi kroppen nok gode bakteriene til å drepe infeksjon og er en god start i trost behandlinger. Trinn 3. Ta 2 milliarder er CFU av acidophilus per dag en god trost behandling. Acidophilus er et pulver som vanligvis kommer i caplet form, tilgjengelig hos din lokale helsekost butikk eller vitamin. Acidophilus inneholder aktivt kulturer ligner kulturer i yoghurt, slik at det fungerer på samme måte som å gi kroppen din normale bakterier å avverge trøske hos voksne. Trinn 4. Ta en antifungal medisiner foreskrevet av legen din. Hvis du ikke opplever resultater fra trinn 1 til 3, gå til din lege, som skal forskrive deg med en antifungal medisiner, for eksempel Sporanox. Sporanox er en caplet, men din reseptbelagte medisiner kan også være i form av en chewable bord eller et munnvann som skyll med og deretter spytte ut. Trinn 5. Ta din resept før det er helt borte. Ikke stopp tar medisiner som legen har foreskrevet, selv om du er helt fri for symptomer. Fortsette å din dose før du er ferdig medisinering. Tags: Helse, Forhold & behandlinger. Råd for funksjonshemmede - PDF1 Møteinnkalling Utvalg: Møtested: Råd for funksjonshemmede Herredshuset 2. Dato: Tidspunkt: 1. Forfall med angivelse av forfallsgrunn bes meddelt politisk sekretariat, telefon , e- post: så tidlig at varamedlem kan innkalles med rimelig varsel. Varamedlemmer møter kun etter særskilt innkalling. Dagsorden Godkjenning av innkalling, saksliste, protokoll fra. Side. 12 Saksliste Saksnr PS 1. PS 1. 3/1. 4 Innhold Revidering av kriterier og standarder i pleie og omsorg Referatsaker Bodø, 2. Fredrikke Myhre leder Rita Hustad sekretær Side. Helse- og omsorgsavdelingen Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv / /6. Saksnummer Utvalg Møtedato 1. Eldrerådet /2. 4 Råd for funksjonshemmede Ruspolitisk råd /4. Komitè for levekår Bystyret /1. Råd for funksjonshemmede Revidering av kriterier og standarder for helsetjenester og praktisk bistand i hjemmet Forslag til innstilling Framlagte kriterier og standarder for helsetjenester i hjemmet og personlig assistanse/praktisk bistand vedtas. Eldrerådets behandling i møte den : Forslag Votering Vedtak Råd for funksjonshemmedes behandling i møte den : Forslag Saken blir ikke behandlet da den var for sent innkommet Votering enstemmig Side. Uttalelse fra Råd for funksjonshemmede Saken blir ikke behandlet da den var for sent innkommet Komitè for levekårs behandling i møte den : Forslag Berit Sennesvik (AP) fremmet følgende forslag: Saken utsettes da den ikke har vært behandlet i Eldrerådet eller i Rådet for funksjonshemmede Votering Utsettelsesforslaget fra Berit Sennesvik (AP) ble enstemmig vedtatt. Komitè for levekårs vedtak Saken utsettes da den ikke har vært behandlet i Eldrerådet eller i Rådet for funksjonshemmede Sammendrag Innføring av Hverdagsrehabilitering, ny helse- og omsorgstjenestelov og prosjektet «Framtida vårres» har initiert gjennomgang og endring i kriterier og standarder for helse- og omsorgstjenestene. Gjeldende kriterier ble sist revidert i Saken her foreslår endring av kriterier og standarder med et sterkere fokus på hverdagsrehabilitering og forventning til den enkelte brukers medvirker for å nå de mål som settes for tjenestene. Terskelen for å motta tjenester heves, og det vil oftere bli vist til andre aktører for servicetjenester. Dette representerer et skifte i måte å møte innbyggere som søker tjenester på, og er i tråd med intensjonene i samhandlingsreformens forebyggende arbeid, tilrettelegging for mestring og bærekraftig utvikling. Saksopplysninger Bakgrunn Bodø kommune har siden 2. PS 0. 4/1. 22). Kriteriene ble revidert i 2. PS 0. 6/3. 1 og RS 0. Etablering av Hverdagsrehabilitering (PS 1. RS 1. 2/2. 1) som et tiltak med sterkere fokus på egenmestring, Samhandlingsreformen med ny Helse- omsorgs lov ( ) og avdelingens økonomiske situasjon har gjort en gjennomgang av vedtatte kriterier og standarder nødvendig. Side. 45 Prosjektet «Framtida vårres» har initiert en gjennomgang for å heve terskelen for å få tjenester samt sikre at vedtakspraksis er i samsvar med vedtatte standarder. For øvrig vises det til rådmannens forslag til budsjett/økonomiplan Hverdagsrehabilitering, et skifte i måte å møte innbyggere med bistandsbehov på. Samhandlingsreformen som trådte i kraft er en retningsreform hvor arbeidsfordelingen mellom stat og kommune er endret. Reformen initierer endringer over tid i samfunnet, og berører også de valg den enkelte innbygger gjør. Samhandlingsreformen peker på fremtidens utfordringer og har som hensikt å etablere mer bærekraftige tjenestetilbud. Styrking av forebyggende arbeid, tilrettelegging for bedre mestring og evne til egenomsorg, involvering av frivillige, større vekt på medborgerskap og eget ansvar er en dreining som også må vises i kriterier og standarder for tjenestene. Det er nødvendig for å frigi ressurser til å hjelpe de som er syk og/eller hjelpetrengende og som ikke har rehabiliteringspotensiale. Hverdagsrehabilitering er en arbeidsform som innebærer endring både for tjenestemottaker og tjenesteyter. Prosjektet «Lengst mulig i eget liv i egen bolig» har prøvd ut arbeidsformen og høstet goderesultater. Målpersonene i prosjektet beskrives som «Innbyggere som pga funksjonstap søker om bistand for første gang, eller som søker om mer bistand. Vedkommende må ha rehabiliteringspotensial og være motivert for opptrening.» I prosjektperioden har søkers motivasjon for rehabilitering vært sterkt vektlagt og er beskrevet som en forutsetning. Når Hverdagsrehabilitering blir en del av tjenestetilbudet vil rehabiliteringspotensialet være inngangsporten, ikke egen motivasjon. Prosjektet viser at brukers motivasjon styrkes når økt mestring erfares. Hverdagsrehabilitering skal implementeres i hele tjenesten. Dersom implementering av hverdagsrehabilitering skal lykkes må denne tenkemåten gjennomsyre hele tjenesteapparatet og den måten tjenestetilbudet presenteres på. Hverdagsrehabilitering vil være det tiltaket som innbyggere som søker om bistand først møtes med og prøves ut i forhold til. Kartlegging, vurdering og beskrivelse av mål for tiltakene gjøres sammen med søker og vil være obligatorisk for alle som søker om nye eller utvidede tjenestetilbud. Dette innebærer også en forventning til innbyggeren om en innsats for å nå de mål som beskrives og som er grunnlag for tjenesten. Dette representerer et skifte i måte å møte innbyggere som søker tjenester på. Side. 56 Gjennomgang av gjeldende kriterier og standarder Tildelingskontoret og hjemmetjenestene har hatt en gjennomgang av gjeldende kriterier og standarder og tjenestene som leveres. I gjennomgangen har det særlig vært fokus på om vedtak og tjenestene som leveres er i samsvar med gjeldende kriterier og standarder. Husebygrenda 3-20 m.fl. - Pågår. Møte i Vestre Aker råd for funksjonshemmede. Kantinen. Sørkedalsveien 150 A, 3. etg. Dato: 24.08. Klokkeslett: 17:00. Hjemmesykepleien i Åsane. bofellesskap for funksjonshemmede. Avlastningstiltak i hjemmene både i forhold til barn og voksne øker. Homes In Florida For SaleFra hjemmesykepleien ble etablert som et lovfestet. funksjonshemmede eller svekket. noe som medførte at voksne barn i stor grad bodde sammen med foreldre. Gjennomgangen har avdekket et behov for å tydeliggjøre hva som er helsetjenester, hva som er personlig assistanse og vederlagsfritt, og hva som er praktisk bistand og kan kreves betaling for. Etter gjennomgang av gjeldende kriterier og standarder foreslås det endringer som skal bidra til en tydeliggjøring av satsing på Hverdagsrehabilitering og hvilken type tjeneste som tildeles og om tjenesten er betalingspliktig. Den som søker bistand må forvente at det stilles krav om medvirkning i treningsprogram og tiltak som skal bidra til bedre egenomsorg og mestring av hverdagen. Kjøp av servicetjenester vil også i større grad vises til i forhold til å løse praktiske oppgaver den enkelte ønsker bistand til. Hva skal porten inn være? Ved henvendelse om helse- og omsorgstjenester er det sentralt at det er den hjelpetrengende selv som ber om tjenestene. Ved vurdering av hjelpebehov vil søkers IPLOS- opplysninger være en del av grunnlaget for behandling av søknaden. IPLOS er et nasjonalt register med data som beskriver ressurser og bistandsbehov til den som søker helse- og omsorgstjenester og obligatorisk for alle landets kommuner. Det er ikke påkrevd med særskilt samtykke til registrering av IPLOS- opplysninger til saksbehandling. IPLOS score 1og 2 utgjør ingen problem eller ikke behov for assistanse mens 3, 4 og 5 utgjør middels, store eller fullt bistandsbehov. Kommunens ansvar for å gi nødvendige helse- og omsorgstjenester er hjemlet i Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester. Det vil fortsatt være slik at innbyggerne og den som oppholder seg i kommunen tilbys nødvendige helse- og omsorgstjenester slik Helse- og omsorgslovens 3- 1 og 3- 2 pkt 6 bokstavene a og b sier. Kvalitet og omfang på tjenestene skal være forsvarlig og ivareta innbyggernes behov for helse- og omsorgstjenester. Dette skal gjenspeiles i kriterier og standarder og de vedtak som fattes. I forhold til dagens praksis vil likevel søker i større grad bli møtt med forventning om aktiv deltakelse for å bedre egen funksjon og mestring. Dette er i tråd med lovens intensjon nemlig å bidra til å gjøre den enkelte mest mulig selvhjulpen i dagliglivet. Praktisk bistand vil forbeholdes de som ikke klarer å ivareta nødvendige oppgaver og som i IPLOS på definerte områder får veldig høy skår (4 eller 5). Forslag til nye kriterier for helse- og omsorgstjenester hjemlet i 3- 2 pkt 6 bokstavene a og b (andre helse- og omsorgstjenester herunder a; helsetjenester i hjemmet og b; personlig assistanse herunder praktisk bistand og opplæring) følger vedlagt. Beskrivelse. Hjemmesykepleien gir pleie og omsorg til syke og funksjonshemmede i eget hjem. Slik reduseres behovet for sykehjemsplass. Tjenesten kan for eksempel. Alenemor som har omsorg og bor sammen med sin unge voksne fysisk funksjonshemmede datter blir alvorlig syk. hjemmesykepleien til dusjing av. Tilbud og støtte til voksne med. Hjemmesykepleien kan. tjeneste som omfatter hjelp og veiledning til syke og funksjonshemmede som bor. Side. 67 Konsekvenser for brukere Nye søkere om helsetjenester vil få sin sak behandlet etter nye kriterier og vil ikke oppleve endring i tjenestetilbud. Brukere som har mottatt tjenester over tid vil få sitt tjenestetilbud vurdert på nytt i forhold til nye kriterier. Over tid vil alle vedtak om tjenester bli revurdert. Det vil fortsatt være den enkeltes situasjon og behov som danner grunnlag for vedtak om tjenester, men det må påregnes en annen forventning om delaktighet og involvering for å nå de mål som sammen med bruker settes. Erfaringene fra «Hverdagsrehabilitering» viser at også personer som over tid har mottatt tjenester i stort omfang kan få hjelp og endre sitt mestringsnivå. Personellmessige og økonomiske konsekvenser Innstramming av kriterier og standarder medfører reduksjon av stillinger. Endringer i måten å gi tjenester på vil medføre at ansatte må være mer tilretteleggere for økt mestring, og behov for større tverrfaglig kompetanse. Konklusjon og anbefaling Vedlagte kriterier og standarder for helsetjenester i hjemmet og personlig assistanse/praktisk bistand framlegges til politisk behandling for vedtak. Saksbehandler: Mona Karlsen/Marit Larsen Rolf Kåre Jensen Rådmann Ingunn Lie Mosti kommunaldirektør Trykte vedlegg: 1 Kriterier for tildeling av helsehjelp i hjemmet (ny) 2 Kriterier for tildeling av personlig assistanse til egenomsorg og personlig stell (ny) 3 Kriterier for tildeling av personlig assistanse til praktisk bistand og opplæring (ny) 4 Kriterier og standarder for hjemmesykepleie (PS 0. Kriterier og standarder for praktisk hjelp i hjemmet (PS 0. Utrykte vedlegg: Side. Gå til innhold. Etter en gjennomgang av Datatilsynet har formuleringen om behandling av personopplysningen fødselsnummer i Nasjonalt lånekort (http: //lanekortet. Fødselsnummer er nødvendig for entydig identifikasjon av personer, og utveksles via en kryptert kommunikasjonskanal mellom det sentrale låneregisteret og det enkelte bibliotek.". Hjelp fra kommunen - Kreftforeningen. Alle kommuner har tilbud om hjemmesykepleie, hjemmehjelp og fysioterapi. Mange kommuner har også ergoterapeut. Andre tjenester fra kommunen kan være vaktmestertjeneste, avlastning og tilbud om støttekontakt. Du selv, familiemedlemmer/nærstående, fastlegen eller sykehuset kan ta kontakt med kommunen for å søke om de ulike tjenestene. Du må søke skriftlig. Når for eksempel hjemmetjenesten mottar søknad om hjemmehjelp eller avlastning, vil de ofte ta et hjemmebesøk hos deg for å kartlegge hjelpebehovet ditt. Du finner informasjon om tjenestene på kommunens hjemmeside eller du kan ringe kommunens servicekontor eller kontoret for hjembaserte tjenester. Tilsyn og pleie i hjemmet. Er du innlagt på sykehus og trenger videre medisinsk oppfølging ved utskriving, bør dette planlegges. Sykehuset bør ta kontakt med hjemmesykepleien i kommunen for å redegjøre for hvilket behov du har for hjelp når du kommer hjem. Hjemmesykepleien. Hjemmesykepleien kan bistå deg med hjelp til medisinering, stell av sår, personlig hygiene og lignende. Hjelpen kan også innebære regelmessig støttesamtaler med en kreftsykepleier eller psykiatrisk sykepleier. Hjemmesykepleien spiller også en viktig rolle i planlegging av hjemmedød. Hjemmesykepleien er gratis. Hjemmehjelp Hjemmehjelp, også kalt praktisk bistand er praktisk hjelp i hjemmet. Det kan omfatte rengjøring, matlaging, matlevering, vask av klær og lignende. Det er betaling for tjenesten i forhold til den inntekten du har. Sykehjem og botilbud. Et sykehjemsopphold kan være korttidsopphold for avlastning, rehabiliteringsopphold eller fast plass for deg som ikke lenger kan bo hjemme. Mange kommuner har tilrettelagte sykehjemsplasser for omsorg ved livets slutt. Betaling for korttidsopphold i sykehjem er inntil 1. Betaling for langtidsopphold: Av inntekter inntil folketrygdens grunnbeløp, fratrukket et fribeløp på 7 8. Av inntekter utover folketrygdens grunnbeløp betaler du inntil 8. Betalingen skal begrenses slik at enhver beholder til eget bruk minst 2. Ta kontakt med kommunen hvis du har spørsmål om sykehjem eller omsorgsbolig. Opptrening og rehabilitering. Har du behov for opptrening for å kunne fungere i hjemmet kan et team fra kommunen bistå deg med hverdagsrehabilitering. Mange kommuner har fysioterapeut og ergoterapeut. Ergoterapeuten er eksperten på vurdering av hjelpemidler og tilrettelegging av boligen. Flere kommuner har også Frisklivssentraler som blant annet kan gi veiledning og hjelp til å leve bedre med sykdom og plager. Her kan du lese mer om rehabilitering. Hjelpemidler. Du kan ha bruk for ulike hjelpemidler når du er syk. Hjemmesykepleien kan bidra med noen av disse. Det kan være seng som kan heve og senkes eller hjelpemidler som gjør dagliglivet enklere. Hvordan søker jeg hjelpemidler? Ergoterapeuten i kommunen kan vurdere ditt hjelpebehov og de aktuelle hjelpemidlene. Ergoterapeuten kan også hjelpe deg med søknaden. I noen tilfeller kreves det henvisning fra fastlegen din for at kommunen og ergoterapeuten skal bistå. Kommunen har et eget hjelpemiddellager for korttidsutlån hvis behovet er for tre måneder eller mindre. Ved varlige behov for hjelpemidler må du søke NAV hjelpemiddelsentral. Montering av hjelpemidlene kan ofte utføres av en altmuligmannstjeneste eller kommunal vaktmester dersom du ikke har noen som kan hjelpe deg. Du kan lese mer om hvilke hjelpemidler som er tilgjengelig på markedet i hjelpemiddeldatabasen samt hos NAV. Få mat på døren. Kommunene har ulikt tilbud når det gjelder å få mat på døren. Noen steder er det hjemmehjelpen som lager mat for deg, i andre kommuner er det ukentlige utkjøringer med porsjonspakker som du varmer selv. Det kan også være ferdig oppvarmet mat som bringes på døren. Støttekontakt. Målsettingen med støttekontaktordningen er å gi et tilbud til funksjonshemmede eller syke som har behov for å få en mer meningsfylt fritid. Behovet kan være midlertidig eller varig. En støttekontakt kan være sammen med deg noen timer i uken eller måneden der dere gjør sosiale aktiviteter som er viktig for deg, for eksempel kafébesøk, kino, tur på biblioteket og lignende. Ordningen er fleksibel, og den skal tilrettelegges etter dine behov og ønsker. Det finnes ingen lovfestet rett til en støttekontakt, men kommunen vil vurdere behovet du har. Søknad om støttekontakt sendes kommunen. Flere kommuner har egne skjema på sine nettsider. Det er gratis å motta støttekontakt, men du må dekke egne utgifter til aktiviteter dere gjør sammen, for eksempel inngang til svømmehall, kino, mat og lignende. Brukerstyrt personlig assistanse. Brukerstyrt personlig assistanse (BPA) er en alternativ måte å organisere praktisk bistand og opplæring på for de som har et stort behov for hjelp på grunn av sykdom eller skade. En BPA- ordning gir større fleksibilitet i forhold til det å kunne styre egen hverdag og sine tjenester selv. Får du innvilget BPA er det du selv, eventuelt med bistand, som organiserer og leder arbeidet med assistentene som hjelper deg. Hvem kan få BPA? BPA er først og fremst beregnet for personer med omfattende bistandsbehov. Det er ikke satt noen nedre grense for bistandsbehovet, men det forutsettes at bistandsbehovet er så omfattende eller av en slik art at det mest hensiktsmessig kan ivaretas gjennom BPA. Hva kan assistenten gjøre? Det er du som bestemmer hva assistansen skal brukes til, det kan for eksempel være. Oppgaver som er for tunge på grunn av sykdom: husarbeid, barnepass, handling, klesvask, matlaging og annet. Bilkjøring: hente og levere barn, kjøring til venner og annet. Bryte en isolert tilværelse: museumsbesøk, kino og annet. Hvordan søker jeg? Søknadsskjema kan du finne på nettsidene til kommunen din eller ved å ta kontakt med servicetorget eller de hjemmebaserte tjenestene i kommunen. Du trenger en erklæring fra lege som viser hvilke behov du har. Det er videre lurt å lage et «tidshjul» der du angir konkret hvilke oppgaver du trenger hjelp til, til hvilke tider på døgnet og i hvilket omfang. Noen kommuner tilbyr denne tjenesten kun til funksjonshemmede. Hvis dette er tilbakemeldingen du får, så vis til at loven sier at alvorlig syke også kan få tjenesten. Du kan ta kontakt med pasient- og brukerombudet og be dem om å bistå deg i dialogen med kommunen og i en eventuell klage. Trygghetsalarm. Med en trygghetsalarm hjemme kan du komme i kontakt med helsepersonell i en akutt situasjon når som helst på døgnet. Du har trygghetsalarmen på deg og kan trykke på den ved behov. Dersom alarmen går vil en vaktsentral eller kommunens personell ta kontakt med deg eller komme hjem til deg. Avlastning. Avlastning er et tilbud til de som har særlig belastende og tyngende omsorgsarbeid. Avlastning skal gjøre det mulig for deg å opprettholde gode familierelasjoner, bevare ditt sosiale nettverk og gi mulighet til nødvendig ferie og fritid. Avlastning kan eksempelvis være sykehjemsplassering for voksne. For barn kan det være avlastning i et besøkshjem, avlastningsbolig eller med privat avlaster (hjemme eller hos avlaster). Avlastning er gratis. Det er ulike ordninger i kommunene for hvordan du søker om avlastning. Ta kontakt med kommunen der du bor for å høre hvordan det gjøres i din kommune. Behovet for kommunale tjenester. Det er viktig at du tenker igjennom behovet og ønskene du har for hjelp. Om mulig er det fint om en som står deg nær kan være med når du får besøk for å vurdere hjelpebehovet. Etter et sykehusopphold kan det være behov for hjelp fra kommunen. Da er det sykehuset som tar kontakt med kommunen direkte. Ofte kommer hjemmetjenesten på hjemmebesøk og dere kan diskutere hvilke behov du har for hjelp. Du får et skriftlig vedtak der det står om søknaden er innvilget helt eller delvis. Det skal også stå hvor mange timer du får hjelp, hvor ofte og til hvilke tjenester. Kan jeg klage? Du kan klage på et skriftlig vedtak. Du kan klage om du ikke har fått de antall timer hjemmehjelp du trenger. Du klage på betalingen som er vedtatt og du kan klage på manglende informasjon. Klagen skal rettes til den instans som har fattet vedtaket. Dersom du ikke får medhold her kan du klage til Fylkesmannen. Du kan få hjelp med klagen hos Pasient- og brukerombudet i fylket du bor. Mandler er en meget populær nøtt. Selv om den har høyt fettinnhold så har den høyt innhold av næringstoffer og er ekstremt sunn. Her får du 9 vitenskapelig beviste helsefordeler ved å spise mandler. Mandler gir mye næring. Mandelen er et spiselig frø som vokser på treet Prunus dulcis, mer kjent som mandeltreet. Mandler har sin opprinnelse fra midtøsten men USA er nå verdens største produsent. Mandlene vi kjøper på butikken har som oftest fått skallet fjernet. Anbefalte Nivaet Av Kolesterol For Voksne HundeBåde fett og kolesterol. av den voksne befolkningen har lavere inntak av vitamin D enn. det anbefalte daglige inntaket av. I en undersøkelse nylig publisert i Mayo Clinic Proceedings har forskere gjennomgått data fra 650 386 voksne. anbefalte nivået av. kolesterol. For. De selges enten rå (ofte referert til som «naturlige») eller ristet. Mandler har en imponerende næringsprofil. En håndfull (ca. 2. Fiber: 3. 5 gram. Protein: 6 gram. Fett: 1.
Vitamin E: 3. 7% av RDA. Mangan: 3. 2% av RDA. Magnesium: 2. 0% av RDA. De inneholder også en god mengde kobber, vitamin B2 (roboflavin) og fosfor. Alt dette er fra en liten håndfull mandler og gir ca. Det er også viktig å notere seg at 1. Mandler har også høyt innhold av futinsyre, et stoff som binder enkelte mineraler og hindrer de å bli absorbert. Dette betyr at mengden jern, sink og kalsium du får fra mandler vil bli noe redusert. Mandler er fulle av antioksidanter. Mandler er en fantastisk kilde til antioksidanter. Antioksidanter hjelper å beskytte mot oksidativt stress som kan skade molekyler i cellen og bidra til aldring og sykdom som f. Antioksidantene er for det meste konsentrert i det brune laget på skallet (6, 7, 8). Pga. dette så vil ikke mandlene som har fått fjernet skallet være det beste valget i forhold til helseperspektivet. En klinisk studie av 6. Disse funnene støttes av en annen studie som fant at å spise mandler med hovedmåltidene reduserte noen markører for oksidativ skade (1. Mandler har høyt innhold av vitamin E, som beskytter mot skade på cellemembraner. Vitamin E er navnet på en gruppe fettløselige antioksidanter. Disse antioksidantene har en tendens til å hopes opp i cellemembraner i kroppen, og beskytter cellene fra oksidativ skade. Mandler er blant verdens beste kilder til E vitamin, hvor 2. Flere studier har linket høyt inntak av E vitamin til lavere forekomst av hjertesykdom, kreft og Alzheimers (1. Mandler kan hjelpe deg å kontrollere blodsukkeret. Nøtter har lavt innhold av karbohydrater, men er rike på fett, proteiner og fiber. Disse gjør de til en perfekt matvare for diabetikere. En annen ting som gjør mandler så bra er den høye mengden magnesium de inneholder. Magnesium er et mineral som er involvert i flere enn 3. Per dags dato så er det anbefalte inntaket av magnesium 3. Det viser seg at ca 2. Noe som også er interessant er at mennesker med diabetes ser en stor reduksjon i insulinresistens når de supplementerer med magnesium (2. Dette indikerer at matvarer rik på magnesium (som mandler) kan være fordelaktig for å motvirke metabolsk syndrom og type 2 diabetes. Magnesium er også fordelaktig for blodtrykket. Magnesiumet i mandler kan også hjelpe med å senke blodtrykket. Høyt blodtrykk (hypertensjon) er en av hoveddrivkraftene for hjerteinfarkt, slag og nyresvikt. Magnesiummangel har en sterk forbindelse til blodtrykksproblemer, uavhengig av om du er overvektig eller ikke (2. Studier har vist at å rette opp magnesuimmangel kan føre til stor reduksjon i blodtrykk (2. Gitt at hovedandelen av voksne mennesker i USA ikke møter kostholdsanbefalingene, så kan tilførsel av mandler i kostholdet gjør en stor forskjell. Mandler kan senke kolesterolnivåetÅ ha høye nivåer av LDL lipoproteiner (det «dårlige» kolesterolet) i blodet er en velkjent risikofaktor for hjertesykdom. Det du spiser kan ha stor påvirkning på LDL- nivået og noen studier har vist at mandler er effektive. LDL kolesterolet i snitt med 1. L (2. 8). En annen studie fant at 4. LDL kolesterolet med 5,3 mg/d. L, mens det vedlikehold det «bra» HDL kolesterolet. Denne mandelgruppen mistet også magefett (2. Mandler hindrer skadelig oksidering av LDL kolesterol. Mandler gjør mer enn å kun senke LDL nivået i blodet. Det beskytter også LDL fra oksidering, som er et viktig steg i hjertesykdomsforløpet. Skallet på mandler er rik på polyfenoler som har blitt vist å motvirke oksidering av kolesterol i reagensrør og dyrestudier (3. Denne effekten kan være større når de kombineres med andre antioksidanter, som f. E vitamin. I en studie på mennesker så så man en reduksjon i oksidering av LDL med 1. Dette burde i teorien redusere risikoen for hjertesykdom over tid. Mandler har lite karbohydrater og har høyt innhold av både proteiner og fiber. Både proteiner og fiber er kjent for å øke metthetsfølelsen og hjelper folk å spise mindre kalorier (3. I en 4 uker lang studie så fikk 1. Flere andre studier støtter den sultbekjempende effekten til nøtter (3. Mandler er svært effektive for vektreduksjon. Nøtter inneholder flere næringsstoffer som er vanskelig for kroppen å bryte ned og fordøye. Omtrent 1. 0- 1. 5% av kaloriene i nøtter absorberes ikke og det finnes noe bevis for at nøtter kan øke metabolismen noe (3. Kombinert med effekten nøtter har på sult så er det logisk at nøtter kan være effektive ved vektnedgang. Det finnes noen kvalitetsstudier på mennesker som støtter dette. I én av dem, så økte vektreduksjonen med 6. En annen studie på overvektige kvinner fant de at de som spiste mandler mistet mer vekt enn de som var nøttefrie. De forbedret også midjemålet og andre helsemarkører (4. Så selv om mandler har et høy innhold av fett så er de definitivt diettvennlig. Men det er viktig å nevne at mandler kan føre til problemer for folk som har lett for å overspise da de kan fungere som «triggermat» for noen. Ta med deg dette. Mandler er ikke bare utrolig sunne, de er også krønsjy, smaker kjempegodt og trenger ingen tilbereding. Når alt er tatt i betraktning så er mandelen så nær den perfekte matvaren en kommer. Rapport IS Anbefalinger om kosthold, ernæring og fysisk aktivitet. Rapport IS 2. 17. Anbefalinger om kosthold, ernæring og fysisk aktivitet. Innhold Forord 4 Formål 6 Anbefalinger om kosthold og fysisk aktivitet 7 Kostråd 7 Anbefalinger om fysisk aktivitet og stillesitting 1. Anbefalinger om inntak av energi og næringsstoffer til bruk ved planlegging av kosthold til grupper 1. Anbefalt inntak av fett, karbohydrater og protein som 1. Anbefalinger for voksne og barn, fra 2 års alder 1. Anbefalt inntak av vitaminer og mineraler 2. Anbefalinger for planlegging av kosthold til grupper 2. Anbefalinger om inntak av salt 2. Anbefalinger om kosttilskudd 2. Anbefalinger om inntak av alkohol 2. Referanseverdier for energiinntak hos grupper 2. Grafisk design: Tank Design AS Foto: Forsiden: Scanpix Side 1. Lisa Westgaard/ Tinagent Kokebok for alle Johnér Thinkstock Trykkeri: Andvord Grafisk AS En stor takk til professor Sigmund A. Anderssen og professor Helle M. Meltzer som har representert Norge i den nordiske prosjektgruppen, samt de andre ekspertene og bidragsyterne fra Norge, som har deltatt i arbeidet med NNR 2. Lene Frost Andersen, Anne Lise Brantsæter, Magritt Brustad, Elisabet Børsheim, Lisbeth Dahl, Ulf Ekelund, Per Ole Iversen, Lars Johansson, Britt Lande, Haakon E. Meyer, Jan I. Pedersen, Hege Sletsjøe, Mette Svendsen, Dag Thelle, Kjetil Thorstensen, Ulrik Wisløff, Agneta Yngve, Nina C. Anne Kathrine O. Aarum. Anbefalinger om kosthold, ernæring og fysisk aktivitet. Forord De nye norske anbefalingene om kosthold og fysisk aktivitet, utgis av Helsedirektoratet, og er laget på grunnlag av Nordic Nutrition Recommendations 2. NNR 2. 01. 2) (1) og rapporten «Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer» utgitt av Nasjonalt råd for ernæring 2. De nordiske landene har i flere tiår samarbeidet om å utarbeide anbefalinger for kosthold og inntak av næringsstoffer. De første offisielle nordiske anbefalingene ble utgitt i 1. De norske anbefalingene er siden 1. Denne utgaven av anbefalinger om kosthold, ernæring og fysisk aktivitet avløser «Norske anbefalinger for ernæring og fysisk aktivitet» fra NNR 2. Nordisk Ministerråd. I arbeidet med anbefalingene er systematiske litteraturoversikter utarbeidet. Vitenskapelige arbeider, offisielle nasjonale og internasjonale anbefalinger, samt ekspertrapporter er gjennomgått og vurdert. Endringer i anbefalingene er gjort når det har vært tilstrekkelige vitenskapelige holdepunkter for dette. Den nordiske arbeidsgruppen har mottatt mange verdifulle kommentarer etter åpne høringsrunder i 2. Reykjavik NNR 2. 01. Nordisk ministerråd oktober 2. De nye norske anbefalingene og NNR 2. Sammenlignet med forrige utgave er helseeffektene av helheten i kostholdet og inntak av matvarer som bidrar med fettsyrer, fullkorn og kostfiber ytterligere vektlagt. Intervallet for kostens innhold av fett og enumettede fettsyrer har økt til henholdsvis energiprosent og energiprosent. I kostholdet til gravide og ammende er det nå gitt en anbefaling om et inntak av dokosaheksaensyre (DHA) på 2. Det er forøvrig ikke gitt tallfestede anbefalinger for inntaket av de meget lange fettsyrene EPA, DPA og DHA, eller for ratioen mellom n- 6 og n- 3 fettsyrer. Anbefalt inntak av protein er økt for aldersgruppen over 6. Anbefalt daglig inntak av de fleste vitaminer og mineraler er uforandret siden forrige utgave. Anbefalt daglig inntak for vitamin D og selen er økt for noen aldersgrupper. Referanseverdiene for energiinntak er redusert noe for både kvinner og menn. Dette har ført til mindre justeringer i tallene for inntak av tiamin, riboflavin, niacin og B6. Det er ikke gitt anbefalinger for daglig inntak av biotin, pantotensyre, krom, fluor, mangan, molybden og vitamin K, på grunn av utilstrekkelige data. Kunnskapsgrunnlaget om behovet for disse stoffene er omtalt i egne kapitler i NNR Anbefalinger om kosthold, ernæring og fysisk aktivitet. For første gang er en anbefaling om å redusere stillesitting for barn, ungdom, voksne og eldre inkludert. Barn og unge bør være fysisk aktive minimum 6. I anbefalingene har det i tillegg kommet en presisering om at barn og unge bør utføre aktivitet med høy intensitet minst tre ganger i uken, inkludert aktiviteter som gir økt muskelstyrke og styrker skjelettet. De nye norske anbefalingene og NNR 2. Anbefalingene om fysisk aktivitet for voksne er blitt endret fra minimum 3. Anbefalingen kan også oppfylles med minst 7. Sammenhengen mellom mengde fysisk aktivitet og helsegevinst (dose- responsforholdet) poengteres tydeligere for både barn, unge, voksne og eldre. Voksne og eldre anbefales i tillegg øvelser som fører til økt muskelstyrke to eller flere dager i uken. Eldre med nedsatt mobilitet bør gjøre balanseøvelser og styrketrening tre eller flere dager i uken for å styrke balansen og forebygge fall. De norske anbefalingene følger NNR 2. NNR 2. 01. 2 inkludert tallverdier for begrensning av inntaket anbefalt av Verdens helseorganisasjon (3), samt gitt en anbefaling om folattilskudd til kvinner som planlegger graviditet, eller som kan regne med å bli gravide, i tråd med råd fra Statens ernæringsråd (4) og Verdens helseorganisasjon (5). Nye norske anbefalinger om kosthold, ernæring og fysisk aktivitet gjelder for barn fra ett års alder og for voksne. For spedbarn under ett år gjelder egne anbefalinger for spedbarnsernæring Anbefalingene er under revisjon og vil bli erstattet av en retningslinje for spedbarnsernæring. I forbindelse med noen anbefalinger er det henvist til kapitler i NNR 2. NNR 2. 01. 2 gir også normer for vurdering av lave og høye inntak av næringsstoffer. NNR 2. 01. 2 kan bestilles fra Nordisk ministerråd eller leses på 5. Formål Et sunt kosthold kombinert med fysisk aktivitet er viktig for god helse. Anbefalingene skal gi grunnlag for planlegging av kosthold og fysisk aktivitet som bidrar til vekst, utvikling og god helse. De tar også sikte på å redusere risikoen for sykdommer som har sammenheng med kosthold, fysisk aktivitet og stillesitting. Anbefalingene er basert på dagens tilgjengelige vitenskapelige dokumentasjon. De vil revideres når ny kunnskap kommer til. Den primære målgruppen for anbefalingene er de som arbeider med spørsmål knyttet til kosthold og fysisk aktivitet innen utdanningssektoren, helsesektoren og matvarebransjen. Anbefalingene gjelder for folk flest. Ved sykdom og for grupper med spesielle behov må kostholdets sammensetning og mengden fysisk aktivitet tilpasses (6). Anbefalingene tar utgangspunkt i dagens kosthold og aktivitetsnivå i de nordiske land. Kostrådene og anbefalingene for inntak av energi og næringsstoffer tar sikte på å gi et grunnlag for planlegging av et kosthold som er sammensatt på en måte som gjør at det: a) tilfredsstiller de primære behov for næringsstoffer, dvs. Sammensetningen av kostholdet varierer vanligvis fra måltid til måltid, og fra dag til dag. Anbefalingene gjelder for et gjennomsnittskosthold over en lengre periode, dvs. Verdiene i anbefalingene refererer til de mengdene som skal spises. Derfor skal det tas hensyn til tap av næringsstoffer, for eksempel ved tilberedning. Anbefalingene bør brukes som retningslinjer ved planlegging av kosthold og fysisk aktivitet for grupper. De kan også brukes som grunnlag for undervisning og opplysning, og for utforming av politikk om kosthold og fysisk aktivitet. De kostrådene og anbefalingene om fysisk aktivitet som angir kvantitative mål, er i tillegg ment som råd for den enkelte. Eksempel på slike kvantitative anbefalinger er «spis minst fem porsjoner grønnsaker, frukt og bær hver dag» og «voksne bør være fysisk aktive, med en moderat intensitet, i minimum 1. Anbefalingene omfatter: Kostråd. Anbefalinger om fysisk aktivitet og stillesitting. Anbefalinger for fordeling av energigivende næringsstoffer (fett, karbohydrat, protein) som andel av totalt energiinntak, og anbefalinger for inntak av kostfiber. Anbefalinger for inntak av vitaminer og mineraler, salt, alkohol og kosttilskudd. Referanseverdier for energiinntak. Anbefalinger om kosthold, ernæring og fysisk aktivitet. Anbefalinger om kosthold og fysisk aktivitet Anbefalingene skal gi grunnlag for planlegging av et kosthold og et nivå av fysisk aktivitet som bidrar til vekst og utvikling, og gir gode forutsetninger for god helse. De vil også redusere risikoen for sykdommer og tilstander som har sammenheng med kosthold, fysisk aktivitet og stillesitting, som hjerte- og karsykdommer, type 2- diabetes, høyt blodtrykk, flere former for kreft, beinskjørhet, overvekt og fedme. I forhold til risiko for vektøkning og økt forekomst av overvekt er balansen mellom energiinntak og energiforbruk helt avgjørende. Det er god dokumentasjon for at regelmessig fysisk aktivitet reduserer risikoen for vektøkning og overvekt, og at inaktivitet øker risikoen for dette. Videre er det sannsynlig at et kosthold med lav energitetthet (mye grønnsaker, frukt, grove kornprodukter og magre matvarer) reduserer risikoen for vektøkning og overvekt, og at et kosthold med høyt innhold av energitette matvarer (matvarer med høyt innhold av fett og sukker) og sukkerholdige drikker øker denne risikoen. Kostråd Kostrådene skal bidra til å legge grunnlaget for god helse og sikre et tilstrekkelig inntak av næringsstoffer. NNR 2. 01. 2 og rapporten «Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer» fra Nasjonalt råd for ernæring i 2. Begge kunnskapsoppsummeringene legger stor vekt på helheten i kostholdet, og på å gi råd om valg av matvarer som gir grunnlag for god helse. De praktiske rådene, som gis i de to rapportene, om valg av matvarer er sammenfallende, men er formulert på forskjellig måte. NNR 2. 01. 2 anbefaler økt inntak av grønnsaker, bønner, frukt og bær, fisk og sjømat samt nøtter og frø. Videre anbefaler NNR 2. Det anbefales også at man begrenser inntaket av bearbeidet kjøtt, rødt kjøtt, salt samt drikker og matvarer med tilsatt sukker og alkohol. I de nye norske anbefalingene videreføres de norske kostrådene slik de er formulert i «Små grep, stor forskjell Råd for et sunnere kosthold» utgitt av Helsedirektoratet 2. Utviklingsoppgaver Av Middelaldrende Voksne NakneFor veiledere – Karrieresenter Østfold. Donald Super. Hovedpoeng: Jobben må passe inn i det livet vi ønsker å leve, ikke omvendt. Donald Super satte fram sin første teori om karriereutvikling i 1. Holland). Hans grunnleggende antagelse var at karrierevalget ikke kan sees atskilt fra mennesket øvrige liv. I tillegg så han karriere som en utvikling som finner sted gjennom hele livet, og at den pågår i en kontekst påvirket av både tid og rom. Super bygde sine antagelser på utviklingspsykologien, der han pekte på at mennesket gjennom et livsforløp møter på en rekke utviklingsoppgaver som er med på å forme vår selvoppfattelse. Vi vil hele livet prøve å takle disse utfordringene på en slik måte at vi blir den personen vi ønsker å bli. Super mente at det lykkelige valget var å finne jobber som hele tiden passet inn i det livet man lever, og ikke omvendt. Super sin teori om karrierevalg og måten karrieren folder seg ut på har tre deler: 1. Livsforløpet – det utviklingspsykologiske perspektiv / tid. Livsrommet – det sosiologiske perspektiv / rom. Selvoppfattelsen – de personlige konstruksjoner / personen vi ønsker å være, verdier. Livsforløpet handler om tidsdimensjonen i et menneskes liv. Livet byr på individuelle begivenheter, situasjoner, relasjoner og erfaringer. Både vi og omgivelsene er i stadig forandring. I et menneskes forståelse av sitt livsforløp spiller både fortiden (min historie) og fremtiden (mine fremtidsforestillinger) er rolle fordi begge deler bidrar til fortolkning og konstruksjon av både mening og mål. Super mente at vi gjennom hele livet møter ulike utviklingsoppgaver. Noen oppgaver er utfordringer vi alle støter på, de er en del av det å være mennesker. Super kalte disse utfordringene, som er knyttet til det å være barn, ung, voksen, middelaldrende og eldre, for maxicykluser. Han delte livsløpet i 6 ulike stadier. Andre utfordringer vi kan bli utsatt for, som sykdom eller nedbemanning, og som kan gi ustabilitet i karrieren, kalte Super for minicykluser. Livsrommet er den kontekstuelle dimensjonen i et menneskes liv. Det er de ulike scenene hvor vi til enhver tid spiller ut våre sosiale og individuelle roller. Alle de ulike rollene vi spiller på et gitt tidspunkt samhandler og påvirker hverandre. Her finner du et utvalg av relevante karriereteorier som vi på Karrieresenter Østfold er inspirert av i vårt arbeid. En samling av disse teoriene finner. De seks vesentligste rollene vi alle komme i berøring med gjennom livet er barn, elev/student, privatperson, samfunnsborger, arbeidstager og familiemenneske. Vi organiserer livet vårt i et mønster av roller. I følge Super vil vi som regel ha to- tre roller samtidig som vi ser som ekstra viktige og betydningsfulle, våre kjerneroller, i tillegg til en rekke andre mer perifere roller som vi ikke tillegger så stor verdi. Måten vi spiller våre roller, og hvordan vi prioriterer mellom rollene våre, er formet av våre individuelle verdier og mål. De rollene vi innehar kan komme i konflikt med hverandre. For å forstå et menneskes karriere er det derfor viktig å forstå og anerkjenne nettet av livsroller som er involvert i karriereoverveielsen. Selvoppfattelsen referer til våre helt personlige meninger om våre personlighetstrekk, hva de kan brukes til og hvorfor. Den utvikler seg og formes over tid som resultat av et samspill med mange ulike faktorer, både arv og miljø. Selvoppfattelsen har både en objektiv og en subjektiv dimensjon. I objektivt perspektiv viser Super til Hollands måte å beskrive individet. Han kaller personens synlige og målbare attributter for yrkesidentitet. Det subjektive perspektivet er personens egen oppfattelse av sitt ”jeg”. Det kalte han for personens yrkesmessige selvoppfattelse. Super antok at det er de personlige verdier som former selvoppfattelsen, fordi disse ligger bak personens formuleringer om seg selv og sine interesser. Ifølge Artritt Foundation, har én av fem amerikanske voksne blitt diagnostisert med noen form for leddgikt. Leddgikt er en betennelsessykdom som fører. Erik Erikson var en psykoanalytiker som studerte utviklingsoppgaver på ulike stadier av livet. En middelaldrende voksne bestreber seg på å være. Verdiene er dermed et utrykk for hva man ønsker å oppnå gjennom de valgene vi tar, og de påvirker rollene og oppgavene vi prioriterer og engasjerer oss i. Super mente derfor at våre verdier er mer fundamentale enn våre interesser. De fungerer som ledestjerner som viser vei mot vårt sentrum for mening, behovstilfredsstillelse og utfoldelse av interesser.
Oplev Spanien – daseliv på stranden, skønne tapas i brisen og smukke solnedgange.FDM travel sælger rejser til Mexico. Klik og bestil din rejse online i dag - hurtigt, nemt og billigt. Krydstogt fra Cuba. Høj cigarføring, pastelfarvede huse og gamle amerikaner biler. Det er Cuba – og nu bliver det muligt at opleve det enestående land i. 1 I celebrate myself, and sing myself, And what I assume you shall assume, For every atom belonging to me as good belongs to you. I loafe and invite my soul. Over 100,000 HQ DivX TV & Movies! All DVD Quality! 99.99% Active Links! The Fastest Streams! Updated Daily! No Cams! And we love you too :). Rejser til Mexico. Rejser du til Mexico for at komme på badeferie, så er Yucatan halvøen stedet. Ned langs østkysten af Yucatan halvøen ligger de mest besøgte områder… ikke mindst turistmagneten Cancún. Området består af en kilometerlang tange med hoteller, restauranter og alle typer forlystelser, der ligger side om side og tæt på stranden. Længere sydpå kan du stadig finde uspolerede områder med de skønneste strande ud til det indbydende Caribiske Hav. Der er fx Playa del Carmen, der ikke er nær så udviklet som Cancún, men det varer ikke længe. Er du til dykning, bør du tage ud på bounty- øen Cozumel, der er omgivet af verdens næststørste koralrev. Det er også muligt at kombinerer badeferien med lidt kultur. På Yucatan halvøen findes nogle af de flotteste eksempler på mayaernes og toltekernes kultur. Interessante ruinbyer ligger strøget ud over halvøen som fx Chichén Itza, Tulúm og Uxmal. Song of Myself. Won't you help support Day. Poems? 1. 81. 9- 1. I celebrate myself, and sing myself. And what I assume you shall assume. For every atom belonging to me as good belongs to you. I loafe and invite my soul. I lean and loafe at my ease observing a spear of summer grass. My tongue, every atom of my blood, form'd from this soil, this air. Born here of parents born here from parents the same, and their. I, now thirty- seven years old in perfect health begin. Hoping to cease not till death. Creeds and schools in abeyance. Retiring back a while sufficed at what they are, but never forgotten. I harbor for good or bad, I permit to speak at every hazard. Nature without check with original energy. Houses and rooms are full of perfumes, the shelves are crowded with. I breathe the fragrance myself and know it and like it. The distillation would intoxicate me also, but I shall not let it. The atmosphere is not a perfume, it has no taste of the. It is for my mouth forever, I am in love with it. I will go to the bank by the wood and become undisguised and naked. I am mad for it to be in contact with me. The smoke of my own breath. Echoes, ripples, buzz'd whispers, love- root, silk- thread, crotch and vine. My respiration and inspiration, the beating of my heart, the passing. The sniff of green leaves and dry leaves, and of the shore and. The sound of the belch'd words of my voice loos'd to the eddies of. A few light kisses, a few embraces, a reaching around of arms. The play of shine and shade on the trees as the supple boughs wag. The delight alone or in the rush of the streets, or along the fields. The feeling of health, the full- noon trill, the song of me rising. Have you reckon'd a thousand acres much? Have you practis'd so long to learn to read? Have you felt so proud to get at the meaning of poems? Stop this day and night with me and you shall possess the origin of. You shall possess the good of the earth and sun, (there are millions. You shall no longer take things at second or third hand, nor look through. You shall not look through my eyes either, nor take things from me. You shall listen to all sides and filter them from your self. I have heard what the talkers were talking, the talk of the. But I do not talk of the beginning or the end. There was never any more inception than there is now. Nor any more youth or age than there is now. And will never be any more perfection than there is now. Nor any more heaven or hell than there is now. Urge and urge and urge. Always the procreant urge of the world. Out of the dimness opposite equals advance, always substance and. Always a knit of identity, always distinction, always a breed of life. To elaborate is no avail, learn'd and unlearn'd feel that it is so. Sure as the most certain sure, plumb in the uprights, well. Stout as a horse, affectionate, haughty, electrical. I and this mystery here we stand. Clear and sweet is my soul, and clear and sweet is all that is not my soul. Lack one lacks both, and the unseen is proved by the seen. Till that becomes unseen and receives proof in its turn. Showing the best and dividing it from the worst age vexes age. Knowing the perfect fitness and equanimity of things, while they. I am silent, and go bathe and admire myself. Welcome is every organ and attribute of me, and of any man hearty and clean. Not an inch nor a particle of an inch is vile, and none shall be. I am satisfied- -I see, dance, laugh, sing. As the hugging and loving bed- fellow sleeps at my side through the night. Leaving me baskets cover'd with white towels swelling the house with. Shall I postpone my acceptation and realization and scream at my eyes. That they turn from gazing after and down the road. And forthwith cipher and show me to a cent. Exactly the value of one and exactly the value of two, and which is ahead? Trippers and askers surround me. People I meet, the effect upon me of my early life or the ward and. I live in, or the nation. The latest dates, discoveries, inventions, societies, authors old and new. My dinner, dress, associates, looks, compliments, dues. The real or fancied indifference of some man or woman I love. The sickness of one of my folks or of myself, or ill- doing or loss. Battles, the horrors of fratricidal war, the fever of doubtful news. These come to me days and nights and go from me again. But they are not the Me myself. Apart from the pulling and hauling stands what I am. Stands amused, complacent, compassionating, idle, unitary. Looks down, is erect, or bends an arm on an impalpable certain rest. Looking with side- curved head curious what will come next. Both in and out of the game and watching and wondering at it. Backward I see in my own days where I sweated through fog with. I have no mockings or arguments, I witness and wait. I believe in you my soul, the other I am must not abase itself to you. And you must not be abased to the other. Loafe with me on the grass, loose the stop from your throat. Not words, not music or rhyme I want, not custom or lecture, not. Only the lull I like, the hum of your valved voice. I mind how once we lay such a transparent summer morning. How you settled your head athwart my hips and gently turn'd over upon me. And parted the shirt from my bosom- bone, and plunged your tongue. And reach'd till you felt my beard, and reach'd till you held my feet. Swiftly arose and spread around me the peace and knowledge that pass. And I know that the hand of God is the promise of my own. And I know that the spirit of God is the brother of my own. And that all the men ever born are also my brothers, and the women. And that a kelson of the creation is love. And limitless are leaves stiff or drooping in the fields. And brown ants in the little wells beneath them. And mossy scabs of the worm fence, heap'd stones, elder, mullein and. A child said What is the grass? How could I answer the child? I do not know what it is any more than he. I guess it must be the flag of my disposition, out of hopeful green. Or I guess it is the handkerchief of the Lord. A scented gift and remembrancer designedly dropt. Bearing the owner's name someway in the corners, that we may see. Whose? Or I guess the grass is itself a child, the produced babe of the vegetation. Or I guess it is a uniform hieroglyphic. And it means, Sprouting alike in broad zones and narrow zones. Growing among black folks as among white. Kanuck, Tuckahoe, Congressman, Cuff, I give them the same, I. And now it seems to me the beautiful uncut hair of graves. Tenderly will I use you curling grass. It may be you transpire from the breasts of young men. It may be if I had known them I would have loved them. It may be you are from old people, or from offspring taken soon out. And here you are the mothers' laps. This grass is very dark to be from the white heads of old mothers. Darker than the colorless beards of old men. Dark to come from under the faint red roofs of mouths. O I perceive after all so many uttering tongues. And I perceive they do not come from the roofs of mouths for nothing. I wish I could translate the hints about the dead young men and women. And the hints about old men and mothers, and the offspring taken. What do you think has become of the young and old men? And what do you think has become of the women and children? They are alive and well somewhere. The smallest sprout shows there is really no death. And if ever there was it led forward life, and does not wait at the. And ceas'd the moment life appear'd. All goes onward and outward, nothing collapses. And to die is different from what any one supposed, and luckier. Has any one supposed it lucky to be born? I hasten to inform him or her it is just as lucky to die, and I know it. I pass death with the dying and birth with the new- wash'd babe, and. And peruse manifold objects, no two alike and every one good. The earth good and the stars good, and their adjuncts all good. I am not an earth nor an adjunct of an earth. I am the mate and companion of people, all just as immortal and. They do not know how immortal, but I know.). Every kind for itself and its own, for me mine male and female. For me those that have been boys and that love women. For me the man that is proud and feels how it stings to be slighted. For me the sweet- heart and the old maid, for me mothers and the. For me lips that have smiled, eyes that have shed tears. For me children and the begetters of children. Undrape! you are not guilty to me, nor stale nor discarded. I see through the broadcloth and gingham whether or no. And am around, tenacious, acquisitive, tireless, and cannot be shaken away. The little one sleeps in its cradle. I lift the gauze and look a long time, and silently brush away flies. The youngster and the red- faced girl turn aside up the bushy hill. I peeringly view them from the top. The suicide sprawls on the bloody floor of the bedroom. I witness the corpse with its dabbled hair, I note where the pistol. The blab of the pave, tires of carts, sluff of boot- soles, talk of. The heavy omnibus, the driver with his interrogating thumb, the. The snow- sleighs, clinking, shouted jokes, pelts of snow- balls. The hurrahs for popular favorites, the fury of rous'd mobs. The flap of the curtain'd litter, a sick man inside borne to the hospital. The meeting of enemies, the sudden oath, the blows and fall. The excited crowd, the policeman with his star quickly working his. The impassive stones that receive and return so many echoes. What groans of over- fed or half- starv'd who fall sunstruck or in fits. What exclamations of women taken suddenly who hurry home and. What living and buried speech is always vibrating here, what howls. Arrests of criminals, slights, adulterous offers made, acceptances. I mind them or the show or resonance of them- -I come and I depart. The big doors of the country barn stand open and ready. The dried grass of the harvest- time loads the slow- drawn wagon. The clear light plays on the brown gray and green intertinged. The armfuls are pack'd to the sagging mow. I am there, I help, I came stretch'd atop of the load. Dette er nødvendig for å generalisere ferdigheter til. Blant voksne med Downs. språktreningsmodell for barn og unge med store. Og unge med autisme Oslo 15. nov. - Eldre barn uten utviklingshemming - Ungdom og voksne med psykiatriske. ferdigheter • Affektregulering:Evne til. Av relasjoner både med jevnvaldrende og voksne. stilles krav til individuelle ferdigheter og til individets. kompetansen til barn og unge? Flere voksne enn før har bekymringsfullt svake ferdigheter i lesing og. Det er læreres ansvar å hjelpe barn og unge med utviklingshemming til å bli. Barne & ungdom – Vok. Agder. Kunne du tenke deg å jobbe med barn og/eller ungdom. Dette er kanskje yrket for deg. Les denne informasjonen om barne- og ungdomsarbeiderfaget. Pedagogiske, sosiale og. unge og voksne med utviklingshemming og andre. - Også i forhold til eldre personer med utviklingshemming ser man på.Boken tvang meg til å ta på meg mine pedagogiske. sosiale ferdigheter alene, vi kan sammen med personen. unge og voksne med. I offentlige og private organiserte tilbud til barn, unge og voksne;. for tjenester rettet mot mennesker med psykisk utviklingshemming;. pedagogiske. 1 Gruppetilbud for unge voksne med generelle. 13 Sosiale ferdigheter En metode for å. gode tjenester til personer med utviklingshemming Del 1. Egenskaper du bør ha som barne- og ungdomsarbeider. Hvordan du blir barne - og ungdomsarbeider: Hovedmodellen for utdanningen er 4 år. VG1 helse- og sosialfag (Flere skoler har disse fagene.)2. VG2. barne- og ungdomsarbeiderfag 3. Opplæring og verdiskaping som lærling i offentlig eller privat virksomhet. Inntil et år av læretiden kan taes ut som verdiskaping. Aktuelle arbeidssteder for barne- og ungdomsarbeideren : pedagogiske institusjoner som barnehage, herunder familiebarnehager. Arbeidsoppgaver: delta i det daglige arbeidet i en pedagogisk institusjon eller organisasjondelta i planlegging og gjennomføring av pedagogiske opplegg og kunne evaluere dissefremme gode lekemuligheter, grensesetting, pedagogiske hovedprinsipper og fritidspedagogikktilberedning av mat til barn, ungdom og voksne med ulike nærings – og hjelpebehov, dessuten helse, miljø og sikkerhet. Høring - NOU 2. 01. På lik linje. Åtte løft for å realisere grunnleggende rettigheter for personer med utviklingshemming. IAKM- Norges høringsuttalelse til NOU 2. Vi vil rette en stor takk til Rettighetsutvalget og den grundige gjennomgangen de har gjort av rettssituasjonen for mennesker med utviklingshemming. Det er viktig med aksept for den vanskelige situasjonen mange mennesker med utviklingshemming befinner seg i, og det er inspirerende å lese utvalgets tanker og meninger om hva som må til for å endre situasjonen. Ikke minst gir det håp at rettighetsutvalget flagger menneskerettigheter og FN konvensjoner i en tid da mange opplever at disse rettighetene er på vikende front for økonomiske hensyn. Våre innspill oppsummert. Alle har rett til å få lære, utvikle og bruke språket, - og til å leve et selvstendig og meningsfylt liv på lik linje med andre samfunnsborgere. Retten til språk er grunnleggende for mennesker med utviklingshemming for å kunne kommunisere, lære, drømme og delta i samfunnet på lik linje med andre. FNs barnekonvensjon og konvensjon for mennesker med nedsatt funksjonsevne). Vi opplever at språktrening ofte ikke handler om å vite hvordan man gjør det, men å erkjenne at språktrening er en rettighet alle mennesker har. Vi mener retten til språk bør ha mer plass i delen om dagens situasjon for mennesker med utviklingshemming, bla er manglende talespråk en grunn til at mange mennesker med utviklingshemming blir mer funksjonshemmet enn hen behøver å være i møte med et samfunn som i liten grad tilrettelegger for universell utforming når det gjelder språkvansker. Språkvansker er også en grunn til manglende selvbestemmelse, læringsutbytte i skolen og manglende deltagelse i arbeidslivet. IAKM foreslår at retten til språk inkluderes rettighetsutvalgets løft 1, 2, 3, 6 og 7. Viktige løft vil være krav til universell utforming når det gjelder visuell kommunikasjonsstøtte (tegn, bilder, symboler), tiltaksplikt for å sikre retten til ASK ved overganger i opplæringen og generelt i arbeid, nasjonal standard for språk som grunnleggende ferdighet, språkutvikling hos barn og voksne med språkvansker som tema i lærerutdanningene og som obligatorisk fagområde i masterutdanning i spesialpedagogikk. Språk er et grunnleggende fenomen både i den private sfæren, på opplæringsarenaer og på arbeid, derfor er et likeverdig samarbeid som anerkjenner alle parters kompetanse avgjørende for språkutvikling, livskvalitet og mulighet for deltakelse i samfunnet for mennesker med utviklingshemming. Dette hensynet bør inn i løftforslagene 1,2,3, 6 og 7. Dagens situasjon er at rettighetene til foreldre er gode i barnehage og på helseområdet, men i skole er det behov for endringer både når det gjelder klagerett på sakkyndig vurdering, status på IOP som et verktøy for samarbeid og rett til samarbeid. Det er foreldre/foresatte/familie som har en fortid, nåtid og framtid sammen med barnet/ungdommen/voksen, og på denne måten utgjør et stabilt nettverk rundt et menneske med utviklingshemming. Familie har derfor den viktigste rollen som språktrener i hverdagen. Det er de langvarige nettverkene rundt personen som etterhvert besitter den største kompetansen om hvordan kommunisere og hvilke tiltak for språkutvikling som har effekt. Om International Association for the Karlstadmodell (IAKM)International Association of the Karlstadmodel (IAKM) er en nordisk organisasjon med landsorganisasjoner i Finland, Sverige, Danmark og Norge. Foreningens formål er å arbeide for likeverd, rettigheter, deltakelse, språkutvikling og mektiggjøring av personer med språkvansker gjennom Karlstadmodellen. Foreningen er en ideell forening. Foreningen er selvstendig og er uavhengig av stat, kommune, religiøse, politiske og private interesser. Karlstadmodellen er en modell for språktrening for personer med språk- , tale- eller kommunikasjonsvansker. Karlstadmodellen er basert på barns naturlige språkutvikling og tilbyr konkrete forslag til øvelser og materiell til språktrening. Modellen kan brukes overfor barn, unge og voksne med ulike typer språk- , tale- og kommunikasjonsvansker i alle aldre og uavhengig av diagnose. Mange som bruker Karlstadmodellen har en form for utviklingshemming. Karlstadmodellen har et verdigrunnlag som er tuftet på grunnleggende menneskerettigheter- alles rett til å få lære, utvikle og bruke språket, - og til å leve et selvstendig og meningsfylt liv på lik linje med andre samfunnsborgere. Modellen er utviklet i Sverige og brukes nå i alle de nordiske landene. Utvikling av modellen har pågått siden slutten av 1. Iréne Johansson. Modellen er utviklet i et samarbeid mellom foreldre, personale i barnehage/skole og ulike forskere knyttet til Umeå universitet, Karlstads universitet/Høyskole, Karolinska Universitetssykehus og Statped. Utvikling av modellen fortsetter i takt med nye erfaringer, nye samarbeidspartnere og ny kunnskap. Foreldre som en viktig ressurs rundt egne barn er grunnleggende og sentral i modellen. Nettverk som pedagogisk ide» er et bærende element som samarbeidsform for språklig og pedagogisk utviklingsarbeid rundt barnet. Alle rundt barnet er viktige ressurser i språktreningen- både familie, venner og fagfolk. Karlstadmodellen vektlegger pedagogiske prinsipper som struktur, kontinuitet og tydeliggjøring. I Karlstadmodellen benytter vi ulike visuelle uttrykk; tegn, skrift og bilder som et tillegg til talespråket i hverdagskommunikasjon, men også som et redskap for å utvikle det talte språket. Dette er i samsvar med opplæringslovens §2. IAKMs innspill til løftene. Løft 1. IAKM støtter alle forslag under Løft 1. Gitt betydning av språk og tilrettelegging med ASK foreslår vi at begrepet tilpasset informasjon som brukes i 1. ASK. Likeledes i pkt 1. Det bør være et krav at funksjonstest som det er referert til i pkt 1. ASK og tilpasset informasjon. Vår erfaring er at bruk av tilpasset informasjon ved bruk av tegnstøtte eller bilder som ASK kan gjøre en forskjell med hensyn til om man opplever tillit eller utagerende atferd, forståelse eller likegyldighet og respekt eller avmakt. Løft 2. Opplæring. Til pkt. 2. 0. 2. Elever med utviklingshemming skal undervises av lærere. IAKM støtter forslaget og mener det vil bidra til bedre kvalitet i undervisningen. Vi vil imidlertid presisere at det ikke er noen garanti for at personer ansatt i undervisningsstilling har rett kompetanse til å sikre likeverdig opplæring eller effektiv opplæring. Mange barn med utviklingshemming opplever at personalet ikke behersker grunnleggende språktrening, tegn, bildebruk eller har kompetanse om behov for forutsigbarhet, oversikt og struktur. Praksis viser at ufaglærte ofte har like god kompetanse og forståelse om dette som ansatte i undervisningsstilling. Ofte handler det også om menneskesyn og erkjennelse av barnets rett til språk like mye som formell kompetanse. Vi mener at skoleeier må ha en tydeligere tilsynsplikt, eventuelt at PPT har en konkret veiledningsplikt for å sikre kvalitet i undervisningen når det gjelder undervisningspersonalets kompetanse om språk som grunnleggende ferdighet, rettigheter og bruk av ASK. Til pkt. 2. 0. 2 2. Utvikle standard for læringsmål og kartlegging av utbytte. IAKM mener dette forslaget er viktig og riktig. Med utgangspunkt i diagnosebeskrivelsen for barn med utviklingshemming er det ikke krevende å tenke seg grunnleggende ferdigheter i språk og sosial kompetanse beskrevet på samme vis som de fem ordinære grunnleggende ferdighetene med progresjon i ulike dimensjoner for barn med IOP. Erfaringene våre viser at barn med språkvansker og utviklingshemming ofte er på et lavere funksjonelt språknivå når de starter skolen enn det de ordinære grunnleggende ferdighetene favner. Det er altså behov for enten flere nivå beskrivelser i grunnleggende ferdigheter for lesing, skriving og muntlige ferdigheter eller en egen beskrivelse av grunnleggende ferdigheter i språk for elever med språkvansker. Vi heller til det siste alternativet fordi progresjonen ofte vil være sakte og kanskje kreve mindre og flere nivåbeskrivelser enn nivåbeskrivelsene i de grunnleggende ferdighetene er i dag. I Karlstadmodellen arbeider vi med språkutvikling basert bl. Lahey og Blooms modell for språkets ulike komponenter form, innhold og bruk. Disse komponentene finner hen igjen i Karlstadmodellens språkområder leksikon (begreper), grammatikk, pragmatikk (språk i bruk) og fonologi. Statpeds språkveileder inneholder nesten de samme språkområdene (leksikon kalles begrepsferdighet, og grammatikk er ikke så tydelig beskrevet som i Karlstadmodellen). I en beskrivelse av grunnleggende ferdighet for språk kan disse områdene fungere som ferdighetsområder. Som nivåbeskrivelser for å uttrykke progresjon i disse ferdighetsområdene bruker Karlstadmodellen nivåene performativ kommunikasjon, ordstadiet, enkel grammatikk og utbygd grammatikk. En standard for grunnleggende ferdigheter i språk som favner barn med språkvansker er altså både realistisk, svært nyttig og tilgjengelig. Tilsvarende har Koster et al. Flere av veilederne i Karlstadmodellen jobber tett på barn med språkvansker i skolen og forteller at det er et stort potensiale for å bruke metodikken vurdering for læring mer direkte inn i spesialundervisningen og bruk av IOP for barn med utviklingshemming og språkvansker. I Karlstadmodellen er planlegging av mål og tiltak i en periodeplan og en hyppig vurdering/kartlegging av effekten av gjennomføringen viktig. Helt fra småbarnsalderen jobber barnets nettverk med vurdering for læring. Metodikken vurdering for læring praktisert i Karlstadmodellen har vist at det er behov kortere periodeplaner som rommer færre og mer konkrete mål enn IOP slik at man kan lære om barnets læring underveis og oppnå mestring, energi og motivasjon for læring. Det krever så mye mer av barnet og nettverket å restarte læringsprosesser som har sporet av, enn å forebygge gjennom tettere vurdering for læring. For barn med utviklingshemming er vurdering for læring av deltakerne i barnets nettverk like viktig som barnets vurdering for læring. Seksualundervisning for psykisk utviklingshemmede; Normal seksuell utvikling hos barn; Voksne; Eldre; Når utdanne? Mennesker med utviklingshemming er akkurat som mennesker uten funksjonshemminger seksuelle følelser. De ønsker også å uttrykke disse følelsene. Selv om en mentalt handikappet fysisk betraktet det samme som en person uten funksjonshemninger forskjeller de har på cogntief nivå hverandre. Det er globalt to ulike grupper i diskusjonen om seksualitet for barn. En gruppe mener at barn har ingen seksuelle følelser for seg selv og andre, og den andre gruppen mener at seksuelle følelser er allerede til stede tidlig. Den første forskeren til seksualitet til oppmerksomhet var Sigmund Freud. Ifølge Freud, barn går gjennom fem stadier av psykoseksuell utvikling. Oral fase: den primære kilde til tilfredsstillelse er munnen; barnet stopper vanalles i munnen slik som leker, fingre og ting han fant på bakken. Anal scenen: den primære kilde til tilfredsstillelse er anus som får fritak fra barnet. Falliske stadiet: den primære kilde til tilfredsstillelse sine kjønnsorganer. Latency Stage: er den seksuelle energien rundt til sosialt aksepterte former. Genital etappe: begynner i ungdomsårene, seksuell kontakt er et ønske. Hvis barnet er mellom to og fire år gamle, begynner det med "skitne ordene" hyppig bruk og latter. I stedet for "å spille lege i en tidligere alder, barn starte hver kroppen helhetlig syn og famlende og noen ganger er det allerede onani sted. Pubertet innføres som innbefatter seksuelle forandringer i kroppen slik som utskillelsen av vaginal væske og utløsninger. Først i form av kyssing hva er uitbouwt til penetrasjon. Seksuell utvikling stopper ikke i ungdomsårene, men gjør resten av livet. Seksuelle problemer som voksne kunne støte inkluderer persepsjon problemer, ferdighetsproblemer og holdningsproblemer. Disse problemene har en interaktiv karakter fordi de samhandler. De eldre er igjen forskjellige problemer og situasjoner enn voksne og barn. Eldre mennesker kan ha et gammeldags syn på sex og i prinsippet ikke har sex lenger. Foruten de mentale barrierer kan være fysiske hindringer. Få og opprettholde en ereksjon hos menn og bli fuktig fra skjeden kan redusere kvinnen. Den fysiske utviklingen av seksualitet er det samme med psykisk utviklingshemming som i mennesker uten funksjonshemminger. Utviklingshemming manifesterer seg hovedsakelig i to aspekter. Psykisk utviklingshemmede har færre muligheter og ferdigheter til å kommunisere effektivt. Det er tap av decorum. Dette betyr at man ikke vet hva som fungerer og ikke hører hjemme. Det er vanskelig å bedømme fra utsiden når noen er i behov av seksualitet og sex utdanning behov. Det er klokest å alltid gi seksualundervisning i tvil, bedre for tidlig enn for sent. Seksualitet med mennesker og spesielt med psykisk utviklingshemmede er fortsatt tabu. Likevel kan man nå snakke mer åpent om seksualitet og det er også svært viktig. Psykisk utviklingshemmede mennesker ofte ikke vet hvordan de skal forholde seg til seksuell lyst, og dette kan resultere i upassende oppførsel og seksuelle overgrep av innsatte og ledsagere. I tillegg kan en mangel på kunnskap om seksualitet føre til selvskading fordi de holder penis for eksempel mye for fast. Den Rutger Foundation Klos TV og Groesbeek boliger har utviklet en metode for å gi seksualundervisning for psykisk utviklingshemmede. Disse metodene har en rekke pedagogiske endringer. En raffinert gradvis bygge: bevissthet begynner med å bli kjent med sin egen kropp gjennom oppdrag. Bruke tegninger og videomateriale er den kvinnelige og mannlige kroppen dekket. Deretter videoer vises på mulighetene med hverandres kropper. Konkretisering og visualisering: materialet er ekstremt betong. Av eksplisitte bilder og videofilmer misforståelser unngås. Custom språk: begreper som muntlig og genitaa contactl bli tøff eller ikke. Derfor bruk av eksplisitte og visuelle begreper som cunnilingus og rør. Gjenta meldingen: informasjonen gjentas regelmessig. Hensiktsmessig veiledning, kan tilretteleggere vise en video, og deretter begynne å snakke med folk om deres erfaringer og meninger om hva de nettopp har sett. Mange psykisk utviklingshemmede er ofre for seksuelle overgrep. Tallet er anslått til 6. Seksuelle overgrep ofte stammer fra en ulik maktposisjon. Gjerningsmennene er for det meste andre mennesker med utviklingshemming, personer fra hjemmet til offeret og i mindre grad, profesjonelle medarbeidere. Seksuelle overgrep kan reduseres gjennom riktig seksualundervisning og læring til å gjenkjenne og varsle grenser. Gratulerer! Du har et barn med Downs syndrom i klassen! Periodevis nedsatt hørsel er noe mange barn med Downs syndrom sliter med, ja faktisk er prosentdelen tippet over 6. Grunnen til at hørsel bare er svekket i perioder, skyldes en kombinasjon av trange øreganger og ørebetennelse (Ibid). Følger dette kan få for undervisningen, er at eleven fort får lite med seg av undervisningen, og at h*n da begynner å kjede seg, drømme seg bort eller forstyrre andre medelever. Beskjeder kan gå hus forbi, og glemsomhet forekommer ofte. Det kan ofte være vanskelig for barnet å spørre én gang til, da barn med Down syndrom ofte strever med språket (Ibid). Enkle tiltak som kan lette undervisningen på dette området, kan være for eksempel å sette eleven fremst i klasserommet, og snakke høyt og tydelig, i korte og presise setninger. Skriftlige, muntlige og visuelle måter bør kombineres for best mulige forutsetninger for oppfattelse. Sue Buckley (1. 99. Per har lenge gledet seg til å gå i skolens 1. Foran marsjerer musikkorpset. Flere av de minste synes nok at toget går litt for fort, og for Per med Downs syndrom, blir det snart helt umulig å henge med. Han sakker mer og mer etter, og til slutt må han kapitulere, og setter seg i grøftekanten sammen med mamma. Der sitter han og hiver etter pusten mens musikk og flaggborg forsvinner i det fjerne (Ibid: 1. Barn med Downs syndrom har ofte begrenset kondisjon og utholdenhet. De må anstrenge seg mye mer for å holde tritt med andre, og blir mye fortere slitne. Disse elevene er gjerne lave i vekst, og har kortere ben. Hjertefeil, som også er vanlig, er også en av grunnene til den dette. Dette er viktig å huske på, særlig i situasjoner der kondisjon spiller en stor rolle, som for eksempel i gymnastikktimene eller når klassen skal ut på tur. Det som kan være lurt, er at eleven med Downs syndrom, kan få ”styre” timen, uten at det virker opplagt. Ta gjerne naturlige drikkepauser, eller la eleven få gå først i rekka. Ikke minst er det viktig det å unngå å sammenligne prestasjonene mellom elevene i klassen. Barn med Downs syndrom får ofte nedsatte krav i forhold til sine medelever. En av de vanligste feilvurderingene i skolen, er at ”sånne” barn ikke er i stand til å lære noe særlig (Tidemand- Andersen & Skauge, 2. Fremdeles henger nok mange av disse holdningene igjen i skolen, men forventningene til barn med Downs syndrom er nok blitt radikalt endret med tiden. I dag vet vi blant annet mye mer om gevinstene ved tidlig stimulering, riktig kosthold, større deltagelse i samfunnet og lignende. Barn med Downs har som regel forsinket språkutvikling og problemer med talespråket (Befring, 1. I tillegg kan det være vanskelig å artikulere, pga trang gane eller for liten plass i munnhulen. Dette gjør at språket kan bli ganske ufullstendig, utydelig og utvisket. Innlæring av ”sosialt” språk kan også være vanskelig. Barna bruker ofte uttrykk og begrep som de har hørt, men som de ikke vet betydningen, konsekvensene eller rekkevidden av. Feilvurderingen som voksne, og med lærere, ofte tar, er at barna ikke forstår hva som blir sagt. Evnene blir ofte undervurdert, selv om barn med Downs syndrom faktisk forstår mer enn de klarer å uttykke (Ibid). Her står vi lærere i en særstilling, som kan hjelpe barnet med språkutviklingen. Det må være en drakraft å vite at en kan klare å motivere barnet til å tørre å snakke høyt i klassen. Det er også viktig å gi barnet tid, og ikke være for raskt med å trekke slutninger, før barnet har fått sakt det h*n vil. Mange synes det ofte kan være vanskelig å forstå hva et barn med Downs syndrom sier. Det kan være lurt å lese på leppene, og spørre om enkle ting. Kommunikasjonen må foregå på et enkelt plan, der barnet har sjangs til å klare å svare (Tidemand- Andersen & Skauge, 2. Til slutt er det viktig å kontrollere at barnet virkelig har forstått det en ville, og ikke minst forstått det rett. Vi har alle opplevd å være ukonsentrerte i det arbeidet vi gjør, men vi er som regel bevisste på det. Også barn med Downs syndrom har lett for å bli ukonsentrerte. Forskjellen ligger i at de ikke selv vet at de er det. Konsentrasjonsvansker er en utfordring som er lett synlig i skolehverdagen. Barna har problemer med å filtrere ut det viktige, og har dårlig korttidshukommelse (Ibid). Det gjør med andre ord at de er lette å avlede. Dette må vi som lærere være obs på, og legge til rette for. For å få inn naturlige pauser i arbeidet, kan det være lurt å variere organiserings- og arbeidsmåtene, og arbeidsmetodene. Som for de generelle retningslinjene for tilasset opplæring, vil en også i dette arbeidet være nødt til å sette individuelt arbeid opp mot arbeid i klassens sosiale fellesskap. Et barn med Downs syndrom trenger også klare retningslinjer og rutiner for at det skal fungere i skolehverdagen. Det gjør at skoledagen er fastsatt på forhånd, og dette vil føles trygt og godt for eleven. Frykt for det ukjente er noe de yngste barna generelt er redd for. Det må likevel gå an å forandre planene, men da er det viktig at barnet får vite dette på forhånd, og at det er noe det er klar over før det kommer på skolen. Det må også presiseres at det er en hårfin balanse mellom det å kunne være fleksibel innenfor de trygge rammene (Ibid). Sosialt felleskap- Stang inn! Bra finte! Give me five! Jonas på 1. 0 år roper ivrig under fotball- lek i skolegården. Disse nøkkelordene har han lært av klassekameratene sine. Ordene gjør at han glir inn i leken, de fungerer som passord inn til det sosiale fellesskapet (Ibid: 4. Barn med Downs syndrom har mye glede av å få være sammen med andre, og de er samtidig svært kontaktsøkende. Klassekameratene er forbilder, og de motiverer til læring. Flere forskningsstudier viser at barn med Downs trivs i klassen, og at de heller fortrekker spesialundervisningen i klasserommet, i forhold til å bli tatt ut på et grupperom. Barn med Downs syndrom har mye å tilby i sosiale sammenhenger, og kan ofte stille med helt andre ressurser enn medelevene. De tenker ulikt om temaer, og kan ha andre innfallsvinkler på et problem enn det som kanskje er ”vanlig”. Avslutning. I innledningen kom jeg med et utsagn, som sa at barn med Downs syndrom var en berikelse i enhver situasjon. Dette utsagnet har jeg fått mer tro på, etter å ha lest og fått et innblikk i et barn med Downs syndrom sin hverdag. Det er viktig å ha tro på barnet, og å stille reelle forventninger til det. En annen viktig ting som er godt å huske på, er at en i dette arbeidet ikke står alene, men at en har et stort støtteapparat rundt seg, med ulike kompetansefelt og med ulike ressurser. Jeg tror det er viktig å slutte å tenke begrensinger og problemer, og heller tenke på de mulighetene og potensialene som åpner seg med et barn med Downs syndrom i klassen. Vi er alle ulike, men med lik verdi!- -- -- -- -- -- -- -- -- -- -- -- -- -- -- -- -- -- -- -- -- -- -- -- -- -- -- -- -- -- -- -- -- -- -- -- -- -- -- -- -- Litteraturliste. Befring, E. (1. 99. The enrichment Perspective, A special Approach to an Inclusive School. Lofterød, B. (1. 99. Downs syndrom - mulighetenes syndrom. Hentet 0. 7. 1. 1. Nettdoktor. Fakta om Down syndrom. Hentet 0. 7. 1. 1. Tidemand- Andersen, C. Skauge, N. (2. 00. Gratulerer – du har et barn med Downs syndrom i klassen. Bønes: Skauge Forlag. Biblioteksentralen - Forsidebibsent. Profilebibsent. no. Title: Biblioteksentralen - Forside. Description:Vi tilbyr produkter og tjenester til norske bibliotek. Keywords:Biblioteksentralen, bibliotek, nettbibliotek, b? Bibliotekenes Hus, bibliotekmateriell, b? RFID, skanner, e- b?. Discover bibsent. Read and write reviews or vote to improve it ranking. Check alliedvsaxis duplicates with related css, domain relations, most used words, social networks references. Find out where is server located. Use our online tools to find owner and admin contact info. Go to regular sitebibsent. Information. Website / Domain: bibsent. Website IP Address: 1. Domain DNS Server: ns. Rank. Alexa Rank: 7. Ours. Site Rank: 4. Google Page Rank: 0/1. Google Pagerank Has Been Closed)bibsent. Finn video og flere hundre bilder av denne popul re kjendisen. Alt samlet p. De tar ikke ansvar og er voksne. Kjødesløse og villfarne unge kvinner som. Ude i skyggerne lever den unge. The Fault in our Stars John Green skriver popul?re ungdomsromaner og driver Youtube. at se med for de voksne. Traffic & Earnings. Purchase/Sale Value: $1. Daily Revenue: $3. Monthly Revenue: $1. Yearly Revenue: $1. Daily Unique Visitors: 3. Monthly Unique Visitors: 1,0. Yearly Unique Visitors: 1. Biblioteksentralen - Forside IBX DEBUGGING IBX User NOT ACTIVE Nyheter Om BS Kundesenter Logg inn B?ker & medier B?ker & medier B?ker Skj?nnlitteratur Romaner. View inkedupmagazine.dk,Inked Up Magazine | Danmarks f?rende tatto magasin Forside M?nedens babe Stem Tidligere Babe's Find Tatov?r Nyheder Artikler Blogs. Web. Site Httpheader. Status. Code. 20. Cache- Controlprivate. Content- Typetext/html; charset=utf- 8. Server. Microsoft- IIS/8. Date. Sat, 0. 2 Sep 2. GMTbibsent. no Keywords accounting. Keyword. Count. Percentage. Biblioteksentralen. Bibliotekenes Hus. RFID5. 0. 0. 6%skanner. Similar Website bibsent. Imens var der en livlig snak ved bordene og senere kom Karen og Flemming og sang nogle popul re sange. 50 voksne og b rn. noveller, romaner, digte.Traffic Sources Chartbibsent. Alexa Rank History Chartbibsent. Html To Plain Text. Biblioteksentralen - Forside IBX DEBUGGING IBX User NOT ACTIVE Nyheter Om BS Kundesenter Logg inn B? B? ker & medier B? Skj? nnlitteratur Romaner Noveller Krim og spenning Lyrikk og skuespill Essays og antologier Sang- og viseb? Sakprosa Kultur, religion, kunst Samfunn, historie Kropp og sinn Natur, friluftsliv, sport Reise og geografi Mat og drikke Hobby Teknikk og popul? Memoarer og biografier Faglitteratur Jus ? Helse- og sosialfag Samfunnsvitenskap Pedagogikk Spr? Religion, historie, litt. Tekniske fag Naturvitenskap Barn og ungdom Skj? Sakprosa for barn Billedb? Sang, viser og dikt for barn Utenlandske b? Skj? nnlitteratur for voksne Faglitteratur for voksne Skj? Faglitteratur for barn E- B? E- b? ker voksne Skj? Sakprosa E- b? ker barn og unge Skj? Sakprosa Lydb? ker Norske lydb? Lydb? ker voksne Lydb? Utenlandske lydb? Utenlandske lydb? Utenlandske lydb? Film Filmer for voksne Action Animasjon Dokumentar Drama Fantastisk Gr? Komedie Science Fiction Thriller TV- serier Filmer for barn og unge Animasjon Dokumentar Familiefilmer Spillefilmer TV- serier Musikk Musikk for voksne Musikk for barn Dataspill Playstation 4 XBox One Playstation 3 XBox 3. Nintendo Wii Nintendo DS PC Andre konsoller Kampanje Tjenester BS Medievalg Folkebibliotek Skolebibliotek BS S? BS Abonnement ? rb? Serier BS Bestselgerabonnement norsk BS Bestselgerabonnement engelsk Filmrommet Lydbokabonnement RSS BS Katalogdata Bibliotekveiviser Selvbetjening ? Utl? n og innlevering Selvbetjeningsautomater Sortering/innlevering ? RFID- utstyr Strekkodelesere Alarmsystem Alarmporter RFID- brikker L? Kataloger BS- Katalogen Nr 1. Nyhetsliste for barn og unge NYHETER - SKJ? NNLITTERATUR NYHETER - SAKPROSA Nyhetsliste for voksne Nyheter skj? Nyheter sakprosa Nyheter faglitteratur Filmnytt for barn og unge Nye filmer p? DVD Nye filmer p? BD Filmnytt for voksne Nye filmer p? DVD Nye filmer p? BD Fjernsynsserier Nr 1. Nyhetsliste for voksne Nyheter skj? Nyheter sakprosa Nyheter faglitteratur H? H? stens krim og spenning Vi minner om Ny underholdningsserie i abonnement Emma & Johannes Engelske b? Nyheter fiction Nyhetsliste for barn og unge NYHETER - SKJ? NNLITTERATUR NYHETER - SAKPROSA Varden Steinar Kampanjemateriell Nyhet Harry Potter Barnslig/eventyraktig omslag Voksent omslag Lesel? Kampanjemateriell L? Min f? rste lesel? Lesel? ver Vi minner om Engelske b? Engelske b? ker for barn og ungdom Lydb? Lydb? ker Mp. 3 CD E- b? Skj? nnlitteratur Sakprosa E- b? Skj? nnlitteratur Filmnytt for voksne Nye filmer p? DVD Nye filmer p? BD Dokumentarfilmer TV- serier Filmnytt for barn og unge Nye filmer p? DVD Nye filmer p? BD The Huntsman The Vampire Diaries Nr 1. Nyhetsliste for voksne Nyheter skj? Nyheter sakprosa Nyheter faglitteratur Nyheter tegneserier Klar til skole- og barnehagestart Nye titler Vi minner om Munch i Moss Fruktbar jord Ny underholdningsserie i abonnement Clara Wahl Engelske b? Nyheter fiction Nyhetsliste for barn NYHETER- SKJ? NNLITTERATUR NYHETER - TEGNESERIE NYHETER - SAKPROSA Engelske b? Engelske b? ker for barn og ungdom Harry Potter er tilbake Harry Potter and the Cursed Child part I & II E- b? Skj? nnlitteratur E- b? Skj? nnlitteratur Filmnytt for voksne Nye filmer p? DVD Nyheter p? BD Batman v Superman Haisommer Fjernsynsserier Filmnytt for barn og unge Nye filmer p? DVD Nye filmer p? BD Nye filmer i 3. D Fjernsynsserier Kung Fu Panda boks Dataspill Playstation 4 XBox One Playstation 3 XBox 3. Nr 1. 5 uke 2. 3 2. Nyhetsliste for voksne Nyheter skj? Nyheter sakprosa Nyheter faglitteratur Nyheter tegneserier Vi minner om Vitenskapens nye verden Ny serie Engelske b? Nyheter fiction Nyhetsliste for barn NYHETER- SKJ? NNLITTERATUR NYHETER - TEGNESERIE NYHETER - SAKPROSA Tilbudsb? Min f? rste lesel? Klassen min E- b? Skj? nnlitteratur Sakprosa E- b? Skj? nnlitteratur Filmnytt for voksne Nye filmer p? DVD Nyheter p? BD Fjernsynsserier Dokumentarfilmer Filmnytt for barn og unge Nye filmer p? DVD Nyheter p? BD Fjernsynsserier Nr 1. Nyhetsliste for voksne Nyheter skj? Nyheter sakprosa Nyheter faglitteratur Tegneserier Engelske b? Nyheter fiction Nyhetsliste for barn NYHETER - SKJ? NNLITTERATUR NYHETER - TEGNESERIE NYHETER - SAKPROSA Lydb? Lydb? ker Mp. 3 CD Lydb? Lydb? ker E- b? ker for voksne Skj? Sakprosa E- b? ker for barn og unge Skj? Filmnytt for voksne Nyheter p? DVD Nyheter p? BD Dokumentarfilmer Fjernsynsserier Nr 1. Nyhetsliste for voksne Nyheter skj? Nyheter sakprosa Nyheter faglitteratur Vi minner om Ny underholdningsserie i abonnement Rederiet Svenske og danske b? Skj? nnlitteratur p? Skj? nnlitteratur p? Nyhetsliste for barn NYHETER- SKJ? NNLITTERATUR NYHETER - SAKPROSA Engelske b? Skj? nnlitteratur for barn og ungdom Lydb? Lydb? ker E- b? ker for voksne Skj? Sakprosa E- b? ker for barn og unge Skj? Filmnytt for voksne Nyheter p? DVD Nyheter p? BD TV- serier Filmnytt for barn og unge Nye animasjonsfilmer p? DVD Nye filmer p? BD Nye filmer i 3. D TV- serier Samlebokser Tilbud fra Norsk filminstitutt Barnefilmer Dokumentarfilmer Kortfilmer Musikknytt Pop/Rock Viser og sanger Country Nr 1. Nyhetsliste for voksne Nyheter skj? Nyheter sakprosa Nyheter faglitteratur Vi minner om ? L? nn 8. 0 ? r ? ystein L? Ny underholdningsserie i abonnement Bare Maja Engelske b? Skj? nnlitteratur p? Nyhetsliste for barn NYHETER- SKJ? NNLITTERATUR NYHETER - SAKPROSA Meto Kampanjemateriell Nyhet Vi minner om PAX L? Nyhet - Bok Nyhet - Lydbok Vi minner om - B? Vi minner om - E- b? Vi minner om - Lydb? Engelske b? ker for barn og ungdom Skj? Lydb? ker for voksne Lydb? Mp. 3 CD E- b? ker for voksne Skj? Sakprosa E- b? ker for barn Skj? Filmnytt for voksne Nyheter p? DVD Nyheter p? BD Fjernsynsserier Samlebokser Filmnytt for barn og unge Nyheter p? DVD Nyheter p? BD Nyheter i 3. D Fjernsynsserier Gamle superhelter p? BD Nr 1. 1 uke 1. Nyhetsliste for voksne NYHETER - SKJ? NNLITTERATUR NYHETER - SAKPROSA NYHETER - FAGLITTERATUR VI MINNER OM Sommerlesning ? Vi minner om Ingvar Ambj? Ingvar Ambj? rnsen Sidespor Sidespor Engelske b? Skj? nnlitteratur p? Sakprosa p? engelsk Nyhetsliste for barn NYHETER- SKJ? NNLITTERATUR NYHETER - SAKPROSA H for hemmelig Kampanjemateriell Nyhet Vi minner om Engelske b? Engelske b? ker for barn og ungdom Lydb? Lydb? ker Filmnytt for voksne Nye filmer p? DVD Nyheter p? BD Nyheter i 3. D Homeland Nr 1. 0 uke 1. Nyhetsliste for voksne NYHETER - SKJ? NNLITTERATUR TEGNESERIER NYHETER - SAKPROSA NYHETER - FAGLITTERATUR VI MINNER OM H? Frisyrer Vi minner om Ny underholdningsserie i abonnement Kristiania Engelske b? Fiction Nyhetsliste for barn NYHETER- SKJ? NNLITTERATUR NYHETER - TEGNESERIE NYHETER - SAKPROSA Amuletten Kampanjemateriell Nyhet Vi minner om Tilbudsl? L? veunge Engelske b? Fiction Lydb? ker for voksne Lydb? Mp 3 lydb? ker E- b? Skj? nnlitteratur Sakprosa E- b? Skj? nnlitteratur Filmnytt for voksne Nye filmer p? DVD Nyheter p? BD Fjernsynsserier Samlebokser Musikknytt Pop/rock Viser og sang Klassisk Jazz Country Nr 9 uke 1. Nyhetsliste for voksne NYHETER - SKJ? NNLITTERATUR Tegnerserier NYHETER - SAKPROSA NYHETER - FAGLITTERATUR VI MINNER OM Engelske b? Fiction Utenlandske reiseguider Asia Nord- og S? Amerika Afrika Europa Storbyer Nyhetsliste for barn Nyheter - skj? Nyheter - sakprosa Ordfrie b? Nyheter Engelske b? Fiction Lydbok for barn Lydbok E- b? Skj? nnlitteratur Sakprosa E- b? Skj? nnlitteratur Filmnytt for voksne Nyheter p? DVD Nyheter p? BD Dokumentarfilmer Nye fjernsynsserier Crime Time Filmnytt for barn og unge Animasjonsfilmer Fjernsynsserier Samlebokser Tilbudsfilm Tilbudsfilm fra Star Media Nr 8 uke 8 2. Nyhetsliste for voksne NYHETER - SKJ? NNLITTERATUR NYHETER - SAKPROSA NYHETER - FAGLITTERATUR VI MINNER OM P? Vi minner om Engelsk b? Skj? nnlitteratur p? Sakprosa p? engelsk Nyhetsliste for barn NYHETER- SKJ? NNLITTERATUR NYHETER - TEGNESERIE NYHETER - SAKPROSA The Selection Kampanjemateriell Nyhet Lesestart - b? Lesestart brosjyre Lesel? Kampanjemateriell Lesel? L? veunge Lesel? ve - Min f? Lasse. Maja - Kampanjemateriell Lasse. Maja - Vi minner b? Lasse. Maja - Vi minner om lydb? Klassen min - Vi minner om b? Engelsk b? ker for barn og ungdom Engelske b? Vi minner om Lydb? Lydb? ker E- b? ker for barn Skj? Filmnytt for voksne Nye filmer p? DVD Nyheter p? BD Fjernsynsserier Dokumentarfilmer Oscarnominerte filmer Oscarnominerte filmer p? DVD Oscarnominerte filmer p? BD Filmnytt for barn og unge The Hunger Games Fjernsynsserier Dokumentarfilmer Musikknytt Pop/rock Klassisk Jazz Kaptein Sabeltann Nr 7 uke 7 2. Nyhetsliste for voksne NYHETER - SKJ? NNLITTERATUR NYHETER - SAKPROSA NYHETER - FAGLITTERATUR VI MINNER OM V? Natur og hage Vi minner om Engelske b? Skj? nnlitteratur p? Nyhetsliste for barn NYHETER- SKJ? NNLITTERATUR NYHETER - SAKPROSA Engelske b? Engelske b? ker for barn og ungdom Vi minner om E- b? Skj? nnlitteratur Sakprosa E- b? Helene Rask. Fullt navn. Anne- Helene Rask Arnesen. Bosted. Oslo. Yrke. Glamourmodell (driver Rask Models) og popstjerne. Kjent som. Norges første glamourmodell. Født. November 1. Hjemmesidewww. helenerask. Drømmeyrke. Politi. Oppvokst. Nesodden utenfor Oslo. Høyde. 17. 1 cm. Vekt. Skostørrelse. 39. Brystoperasjoner. Tre bryst- operasjoner, kr 8. Kroppsmål. 40/2. 7/3. Hårfarge. BlondØyenfarge. Grønn. Søsken. Johanne Rask Arnesen, også modell. Manager. Morten Knudsen. Idol. Madonna. Helene Rask ble nærmest kjent over natten her hjemme, etter at hun holdt på å drukne i TV3s Reality- show "Fear Factor", og spiste levende kakelakker i samme program. I dag er hun mest kjent som glamourmodell, en karriere som Nesodden- jenta startet allerede som 1. Rask Models. Helene eier og driver modellbyrået Rask Models, som ifølge websidene hennes er "the home of Scandinavian Glam". Rask Models er Norges største agentbyrå for glamourmodeller, og tilbyr modeller til musikkvideoer, fotoreportasjer, events og andre tilstelninger. Helene som glamourmodell. På sine hjemmesider presenterer Helene Rask seg som "Norges første glamourmodell" - hun introduserte dette "yrket" allerede i 2. Dronningen av racerbiler" ("Årets Gatebil- Babe"). Ifølge Dagbladet er det kun Helene Rask og Aylar Lie som lever av å være glamourmodell i Norge. Men skattefradragene ser ut til å være mange: "Helene Rask (2. Anne- Helene Rask Arnesen, er ifølge skattelistene den fattigste av modelljentene. Hun hadde 0 i inntekt, 0 i formue og betalte 0 kroner i skatt. Dagbladet. Hun har vært på forsiden av alle de store mannfolksbladene her hjemme, og i tillegg FHM i Danmark og Tyskland, svenske Moore Magazine, og amerikanske Swimwear Magazine. I september 2. 00. Miss Calendar" og "Miss Catalogue"- konkurransen i Cancun i Mexico, i konkurranse med 6. Hun har også vært den offisielle norske "Street Car Festival"- jenten i fire år, der hun også har arbeidet som reporter for deres årlige festivalfilm. Helene Rask som popstjerne. Høsten 2. 00. 5 debuterte Helene Rask som popartist med singelen "No Love". Hun er signet på Nordic Records, som har produsert flere toppartister de siste årene. Musikkvideoen til singelen var en av de mest glamorøse norske musikkvideoene som ble gitt ut det året, og låten ble en stor hit på alle de største norske radiostasjonene. Den neste singelenm, "Get On", ble sluppet bare en måned etter "No Love", og videoen til denne sangen ble også med på Helene Rasks første DVD- utgivelse. Videoen ble spilt inn i Egypt, og både låten og videoen ble en stor suksess både i Norge og Polen, og Helene fikk enda flere fans. Sommeren 2. 00. 6 slapp Helene Rask singelen "Magic Summer", og også denne ble en stor suksess. Dermed venter både fans og presse på debutalbumet som er planlagt å komme høsten 2. Høsten 2. 00. 6 skal Helene opptre på et arrangement i Polen med et publikum på mer enn 1. Hun er dermed i ferd med å bli en av de virkelig store norske artistene. Her kan du høre låten "Magic Summer"Musikkvideo - "No Love"Her er en av Helenes musikkvideoer, hostet av You. Tube, med modeller fra Rask Models. Videoen kan også ses på Best. Of. Music. cd. Helene og Aylar"Krigen" mellom Norges to eneste skikkelige glamourmodeller, Helene Rask og Aylar Lie, har vært et yndet tema for sladder- seksjonene i norske aviser. Aylar beskyldte blant annet Helene for å "herme" etter henne da de begge møtte opp i Skavlans "Først og Sist". Det er litt merkelig at hun kommer med Rask Models nå når jeg nylig har startet Team Aylar". Helene avfeide påstanden og kalte Aylar søt med en noe "nedlatende undertone" ifølge programlederen. Uansett hvor gjennomtenkt denne "glamourkrigen" har vært, har nok mediedekningen vært positiv både for Aylar og Helene. Hvem vet - kanskje de begge har nok innsikt i medienes kraft til å forstå det samme som frontfigurene i Oasis og Blur gjorde, da de også kriget som værst. Kilder: Onlinemagasinethttp: //www. Dagbladet. Sitater fra Helene"- Selvfølgelig fikk jeg skatteavdrag på silikonpuppene, de er jo arbeidsantrekk""- Jeg var veldig inspirert av Baywatch da jeg var 1. For meg er pupper optimalt feminint, så jeg valgte å investere i to store.""- Jeg føler meg hjemme i bikini, det er mitt andre hjem""- Som barmfager blondine må jeg svelge mange slibrigheter.""- Jeg er ingen 'material girl'""- De kravlet i munnen, og dersom vi kastet opp måtte vi spise oppkastet hvis vi ikke ville ryke ut"Helene, om fire, opptil sju cm lange, levende kakerlakker hun måtte spise i TV3- serien Fear Factory"- Jeg hadde mareritt om kakerlakkene i flere døgn etterpå."Helene, om fire, opptil sju cm lange, levende kakerlakker hun måtte spise .. I Norge skal man generelt ikke lykkes"Helene, om Janteloven, til Side 2. Fakta om Helene. Helene dukket opp i predikantsønn David Åleskjærs film "Asfaltevangeliet", en modernisert versjon av evangeliet, der Jesus banner, drikker øl og omgir seg med prostituerte. Hun var ikke langt unna å pådra seg milliongjeld da hun var involvert i T5. PC- grûnder Jim Woldens bar- konsept "Club Coyote", som var inspirert av filmen Coyote Ugly. Helene Rask jobbet tidligere som bartender på utestedet Headline i Oslo, drevet av Robinson- deltaker Mette Iversen. I 2. 00. 4 ble Helene truet av eks- samboeren, en da 3. Maison i Oslo, noe som førte til rettsak der tiltalen var drapstrusler. NRK og Svisj show valgte å boikotte videoen til "No Love" siden den inneholdt for mye kropp og pupper. Anbefalte lenker. På Helenes egen mobilblogg finner du Helenes egen blogg, der hun blant annet legger ut bilder fra hverdagen sin, med kommentarer. Google bildesøk er alltid et godt alternativ dersom du er ute etter bilder av en kjendis. Sjekk ut bilder av Helene Rask. Typiske feilstavinger av Helene Rask: www Helene Rask, Helle Rask (!), Helen Rask, Helena Rask, Lene Rask. Statiner (mot høyt kolesterol)- Å selge sykdomÅ selge sykdom. Fra redaktøren Tidsskr Nor Legeforen 2. At så godt som alle kliniske studier er kommersielt finansiert, er et stort problem i medisinen. Vi kan ikke i tillegg stoppe forsøk på å etterprøve resultatene. I oktober 2. 01. 3 publiserte Abramson og medarbeidere en studie i BMJ som viste at statiner gitt til personer med lav risiko for kardiovaskulær sykdom verken reduserte totaldødelighet eller risiko for alvorlig sykdom, mens de fant om lag 1. På dette grunnlaget mente de at det ville være feil å utvide indikasjonsområdet for statiner, slik en Cochrane- rapport nylig hadde anbefalt (2). I etterkant av publiseringen var det en faglig diskusjon særlig rundt beregninger av bivirkningsfrekvensen, noe som førte til at forfatterne korrigerte tallet. Hovedfunnet – ingen effekt på totaldødelighet, og dermed mer risiko enn effekt – ble stående. Så langt var alt som normalt: En artikkel kom inn til et tidsskrift, den ble kvalitetssikret redaksjonelt og av eksterne fagvurderere, publisert, kommentert og debattert i full åpenhet. Men dette er ikke hele historien: I desember 2. Rory Collins, professor i medisin og epidemiologi ved universitetet i Oxford, sjefredaktør Fiona Godlee i BMJ og forlangte at artikkelen skulle trekkes tilbake. Da dette ikke førte frem, gikk han til britiske medier der han anklaget BMJ for å drive med en skrekkpropaganda som ville ta livet av svært mange mennesker (3). Da heller ikke dette førte frem, sendte han et konfidensielt brev til Godlee. - Jobb uten å sitte? Ni «nye» sittestillinger som sliter på ryggen dn.no 26.3.2013 VARIASJON: Å benytte seg av forskjellige sittestillinger gjennom dagen er bra. Høyt blodtrykk eller kolesterol, ifølge en undersøkelse av mer enn 11.000 amerikanske voksne. En økning av. risiko med 24%, og 42% av. Med tanke på at en. andelen av den amerikanske befolkningen som er overvektige og sykelig fete fra 1987 og til 2011. I 1984 startet helsemyndighetene sitt fokus. Amerikanske tilstander;. - Eldre voksne har kanskje ikke nytte av å ta statiner for å. Ingen av studiene viste at høyt LDL-kolesterol var assosiert med økt. Det er også anslått at andelen av eldre mennesker som lever med. med territoriet til den amerikanske. med en kontroll av kolesterol. Det gir deg oppnadd status en i hver av kundene.Stockholm blir hovedstaden i mye av Sverige, et byomrade med. og amerikanske borgere i hvilket. hoyt av du jakke.Han avslo gjentatte ganger å delta i den faglige debatten på vanlig vis, nemlig åpent i BMJs spalter (4). Anm: Reduksjon av hjertedød skyldes ikke statiner. Tidsskr Nor Legeforen 2. Er eg sjuk? / Original episodetittel: Sygdom søges. Episode 1 av 3 Dansk serie fra 2. Anm: Er eg sjuk? Episode 1 av 3 Dansk serie fra 2. Som et eksperiment får 1. Hvor langt tør de gå når det går opp for dem hva prisen er? Produksjonsår: 2. Original episodetittel: Sygdom søges. Anm: Sygdom Søges, afsnit 1 - Video Dailymotion. Anm: Sygdom Søges, afsnit 2 - Video Dailymotion. Anm: Legemiddeløkonomi, bivirkninger og legemiddelomsetning (mintankesmie. Anm: Styrelsesdirektør: Tal viser, at patientsikkerhed betaler sig. Det er der nu sat et beløb på. Og det er enorme summer. Det konkluderer OECD i en ny rapport. Eldre voksne har kanskje ikke nytte av å ta statiner for å forhindre hjertesykdom. Anm: Eldre voksne har kanskje ikke nytte av å ta statiner for å forhindre hjertesykdom. Older adults may not benefit from taking statins to prevent heart disease. Benjamin H. Han, an assistant professor in the Department of Medicine at New York University School of Medicine, NY, and colleagues report their findings in the journal JAMA Internal Medicine. Statins are a class of drugs that are used to lower blood levels of cholesterol, most of which is made in the liver. Anm: Interessekonflikter mht. C- virus og høyt kolesterol. Conflict of Interest in Seminal Hepatitis C Virus and Cholesterol Management Guidelines. Conclusions and Relevance. Neither the cholesterol guideline nor the hepatitis C virus guideline fully met the IOM standards for commercial COI management, and discordance between committee leader guideline disclosures and those in contemporaneous articles was common. Adherence to additional IOM standards for guideline development and evidence review was mixed. Adoption of consistent COI frameworks across specialty societies may help ensure that clinical guidelines are developed in a transparent and trustworthy manner.) JAMA Intern Med. Published online January 1. Anm: Uavhengig panel konkluderer at to studier publisert i BMJ på sideeffekter for statiner ikke bør trekkes tilbake (Two papers in The BMJ with statin side effect errors shouldn’t be retracted, independent panel concludes) BMJ 2. Published 0. 4 August 2. Anm: Open letter raises concerns about NICE guidance on statins. BMJ 2. 01. 4; 3. 48: g. Published 1. 1 June 2. Anm: NICE should publish numbers needed to treat and harm for statins. BMJ 2. 01. 4; 3. 48: g. Published 1. 1 June 2. Anm: Concerns about the latest NICE draft guidance on statins BMJ 2. July 2. 01. 4).)(Anm: Kan statiner senke risikoen for Alzheimer? En ny studie antyder at de kolesterolsenkende medisinene kan gi folk litt lavere risiko for å få Alzheimer. Men statinene virker ikke for alle. I 2. 01. 6 kom en Cochrane- oppsummering – slike studier anses som svært grundige – som konkluderte med at statiner etter all sannsynlighet ikke beskytter mot demens. Nå publiseres imidlertid en ny undersøkelse som utdyper saken en smule. Den viser at ulike statiner gir forskjellig effekt på mennesker fra ulike grupper. Anm: Statiner: Ingen nytte som primær sykdomsforebygging hos eldre. Statins: No benefit as primary prevention in elderly. Anm: Statiner: Ingen nytte som primær sykdomsforebygging hos eldre. Statins: No benefit as primary prevention in elderly. Statiner øger risiko for sukkersyge. Kolesterol- sænkende lægemidler med statin kan øge risikoen for type- 2 diabetes.(Anm: Statiner øger risiko for sukkersyge. Kolesterol- sænkende lægemidler med statin kan øge risikoen for type- 2 diabetes. Det skriver det selvstændige franske magasin Prescrire, der har lavet et review af 1. I alt indgik 9. 1. Af de 9. 1. 0. 00 fik 4. Det svarer til, at én patient for hver 2. Prescrire henviser til, at andre større studier har vist det samme, men mener ikke, at statiner ikke skal bruges forebyggende. Les mere her. (pharmadanmark. Anm: Type 2 diabetes can be reversed with intensive medical treatment using oral medications, insulin and lifestyle therapies, according to a study published in the Endocrine Society's Journal of Clinical Endocrinology & Metabolism. Type- 2 diabetes og statiner. En ny studie antyder at bruk av statiner kan øke langtidsblodsukkeret med så mye som ett prosentpoeng.(Anm: Type- 2 diabetes og statiner. En ny studie antyder at bruk av statiner kan øke langtidsblodsukkeret med så mye som ett prosentpoeng. En annen studie fra januar 2. Ifølge en studie som ble forhåndspublisert på nett i tidsskriftet Atherosclerosis i mai 2. Hb. A1c) hos personer med type 2- diabetes. Forfatterne bak studien undersøkte langtidseffekten av statinene rosuvastatin og simvastatin på insulinsensitivitet og utskillelse hos personer med godt kontrollert type 2- diabetes. Anm: Cholesterol- lowering statins linked to increased risk of diabetes in older women. Older Australian women taking cholesterol- lowering statins face a significantly increased risk of developing diabetes, according to a University of Queensland study. Type- 2 diabetes og statiner. En ny studie antyder at bruk av statiner kan øke langtidsblodsukkeret med så mye som ett prosentpoeng.(Anm: Type- 2 diabetes og statiner. En ny studie antyder at bruk av statiner kan øke langtidsblodsukkeret med så mye som ett prosentpoeng. En annen studie fra januar 2. Ifølge en studie som ble forhåndspublisert på nett i tidsskriftet Atherosclerosis i mai 2. Hb. A1c) hos personer med type 2- diabetes. Forfatterne bak studien undersøkte langtidseffekten av statinene rosuvastatin og simvastatin på insulinsensitivitet og utskillelse hos personer med godt kontrollert type 2- diabetes. UQ School of Public Health researcher Dr Mark Jones said women over 7. The risk increased to over 5. Statiner knyttet til høyere risiko for diabetes hos eldre kvinner.(Anm: Statiner knyttet til høyere risiko for diabetes hos eldre kvinner. Statins linked to higher risk of diabetes in older women. Statins are often prescribed for older women with high levels of blood cholesterol, yet the effects of the drug have not been as well- studied in this group as in others. Now, a new study from Australia finds that older women taking statins to lower cholesterol may have a significantly higher risk of developing diabetes. The research - by a team at the University of Queensland (UQ) in Brisbane, Australia - is published in the journal Drugs & Aging. The study finds that among a group of more than 8,0. Anm: - Den observerte sammenhengen mellom bruk av sovepiller og forhøyet LDL kolesterol er spesielt bekymringsfullt gitt den dramatiske økningen i bruken av beroligende legemidler i den generelle befolkningen i de senere år. The observed link between sleeping pill use and elevated LDL cholesterol is particularly concerning given the dramatic rise in the use of sedative medicine in the general population in recent years," he said.) (medicalnewstoday. Anm: Mange kvinder får kolesterolsænkende medicin uden grund. Flere end halvdelen af de midaldrende kvinder, som får kolesterolsænkende medicin af typen 'statiner', har hverken hjertekarsygdom eller sukkersyge, viser et dansk studie. Det bekymrer en dansk forsker. Anm: Cathrine Christiansen, pensjonert biokjemiker. Vibeke Telle- Hansen og medarbeidere påpeker på nytt, i Aftenposten 2. LDL- kolesterol gir økt risiko for hjerte- og karsykdommer og trekker frem at personer med familiær hyperkolesterolemi dør nesten 2. Det er riktig at disse personene har økt risiko for tidlig død, men dette gjelder kun for aldersgruppen 2. At høyt LDL- kolesterol ikke gir økt risiko for tidlig død i den eldre del av befolkningen, kommer godt frem av en artikkel i British Medical Journal i fjor. Der ble det vist til 1. LDL- kolesterol og dødelighet for personer over 6. Ingen av studiene viste at høyt LDL- kolesterol var assosiert med økt dødelighet. Tvert imot. For 9. LDL- kolesterolnivå som levde lengst. Statiner kan fremme Parkinsons sykdom (PD): Insikt i en stor nasjonal database for erstatningskrav. Statins may facilitate Parkinson's disease: Insight gained from a large, national claims database. Mov Disord. 2. 01. Apr 3. doi: 1. 0. Epub ahead of print]Abstract OBJECTIVE: Using a large U. S. claims database (Market. Scan), we investigated the controversy surrounding the role of statins in Parkinson's disease (PD). METHODS: We performed a retrospective case- control analysis. First, we identified 2. PD cases having a minimum of 2. A total of 2. 32. Domain Names, Web Hosting, and Free Domain Services. Powerful web hosting made simple. One- click installs,Email, and more. Get Started. SPACE is the domain name for passionate and driven individuals who are ready to carve out their personal places online. Learn More Now. The new domain name that welcomes everyone as a member! Register Your . CLUB Now! Create your website using our simple but powerful website builder. Site. Builder is included free with all hosting plans. Build your website now. This website is for sale! - & nbspfrance- sante Resources and Information. This domain is expired. For renewal instructions please click here. |
AuthorWrite something about yourself. No need to be fancy, just an overview. ArchivesCategories |